av nmgds | desember 3, 2008  

6 til 7 kilo med kjemiske tilsetningsstoffer pr. år… er det du får i deg gjennom maten..

Forhåpentligvis vil mange finne boken Den hemmelige kokken av Mats-Eric Nilsson under juletreet i år. Det er en bok som kanskje vil få noen og en hver til å ønske seg et matkurs til neste jul..

Allerede tidlig i boken kommer en liten tankevekker.

En gjennomsnittlig forbruker i den industrialiserte verden får hvert år i seg 6 til 7 kilo tilsetningsstoffer av forskjellige slag fra maten.

Det betyr at dagens tenåringer har fått i seg nær 100 Kilo tilsetningsstoffer. Mange av de startet med tilførselsen allerede fra spebarnsalderen. En gjennomsnittlig 40 åring har fått i seg nær 300 Kilo kjemiske tilsetningsstoffer.

Dette er en betydelig mengde, for de kjemiske stoffene er så kraftige at hvert produkt bare behøver å inneholde en ørligen dose for å oppnå den etterstrebede virkningen.

Det sies fra mattilsynet at ingen av disse stoffene er beviselig skadelig i de anbefalte mengdene. Samtidig har ingen kontroll eller kjennskap til hvor stor mengde hvert enkelt menneske får i seg.

Forskning på tilsetningsstoffer foretas også i stor grad på hvert enkelt stoff. Isolert. Forskningen utføres i stor grad på rotter.

Forskningen utføres IKKE på hvordan de kjemiske tilsetningsstoffene oppfører seg i kombinasjon med de andre kjemiske tilsetningsstoffene som også tilsettes maten. Altså den kombinasjonen av kjemiske tilsetningsstoffer tarmen mottar. Dag etter dag.

Og noe som sjelden nevnes.. Vi har glemt å forske på hvordan disse kjemiske tilsetningsstoffene påvirker bakteriefloraen i magen vår.
Vi har trillioner bakterier og mikrober i tarmen. De fleste skal leve i god symbiose med oss.

4 antibiotikakurer og 6 kilo kjemiske tilsetningsstoffer.. hva gjør det med tarmhelsen vår? Det er det ingen som vet. Bortsett fra at anti-biotikakurer endrer tarmfloraen permanent (og antibiotikakurer er i utstrakt bruk). Samt at det nå er en økende forståelse for at mikrofloraen i tarmen påvirker både den generelle helsetilstanden, OG den mentale helsen.

Når en eller annen forståsegpåer hevder at feks benzosyre (E211) er et naturlig stoff du tåler godt, så mener vedkommende ofte at siden stoffet også fins i tyttebær trenger vi ikke bekymre oss.

Tyttebær mugner forøvrig ikke. Det er takket være benzosyren. Benzosyren virker som gift mot mugg og bakterier. Derfor den utstrakte bruken av det kjemiske fremstilte benzosyren som konserveringsmiddel i alt fra brus, leverpostei, reker.. you name it.

Så.. en halvkilo kilo benzosyre tilført tarmen hvert år.. hva gjør det med tarmfloraen tror du? Og kroppen? Som er avhengig av en velfungerende tarmflora? Har du noen som helst ide? Kan det være at benzosyre også endrer tarmfloraen? Enda litt mer? Og at dette igjen påvirker oss. Veldig mye?

Tja..

Bon appetit!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

At et stoff er “kjemisk” betyr IKKE det samme som at det er kunstig eller skadelig på noen som helst måte. Til og med vann er et kjemisk stoff…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er sant, men har ingen ting med saken å gjøre. Kjemiske tilsetningsstoffer i mat, som i utgangspunktet ikke har naturlig tilhørighet i matvaren, er temaet her, og ikke vann. :-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Grøss og gru. Har hørt om forfatteren og hva han har funnet i maten. Å ja, jeg skal lese boka hans.

Det er ganske skremmende at ingen av de som skal styre matrådene her i landet, tenker på hvor mye vi dytter i oss gjennom et døgn. De overlater til hver og en og sette seg inn i alle E-stoffer og annet og ikke kjøpe hvis man ikke tåler det. Hvor mange går med liste over E-stoffer i lomma når de går på butikken?

Og hvor mange tilsetningsstoffer det er i hver enkelt matvare og hva det blir tilsammen? Du skriver om kiloer det blir i løpet av en del år – skremmende. Skremmende fordi ingen vet hva alt dette gjør med oss. Hva det gjør med tarmene og resten av kroppen.

Det kan jo tenkes at rotter reagerer annerledes enn mennesker på enkelte stoffer. Og de fleste av disse tilsetningsstoffene har kommet etter siste verdenskrig. Derfor vet man heller ikke vilket utslag det kan gi på kroppen, antakelig finnes det ikke forskning på dette.

Dette er virkelig et tankekors.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, det blir kilovis i løpet av året..

Og joda, det forskes noe, og noen “bekymrer seg” i offentlige organer også, som her:

“Det er først og fremst de nye maksimalgrensene for sulfitt- og benzosyre-bruk som vekker Mattilsynets bekymring. Først gjennom kosmetikkindustriens fremsending av data i denne saken ble det klart hvor mye sulfitt og benzosyre i bruk for andre formål som faktisk maksimalt anvendes i visse produkter. Vitenskapskomiteene beregnet risikomarginer på grunnlag av disse av industrien ønskverdige maksimalverdiene og kom i verste-tilfelle-betraktninge r til at slik maksimalbruk er helsemessig forsvarlig – men altså uten å ta hensyn til den meget betydelige eksponeringen via også næringsmidlene. Allerede den eksponeringen forbrukeren utsettes for pga næringsmidler kan anses som helsemessig betenkelig. Bidrag fra kosmetikk gjør situasjonen verre.”

og her:

“Sulfitt i doser over 70 mg/kg kroppsvekt gir ulike skader på nervesystemet, reproduksjonsorganer, benvev, nyrer og andre indre organer i forsøksdyr. Sulfitt er relativt mye brukt som konserveringsmiddel i næringsmidler (E220-228).”

“Danmark pekte i sin argumentasjon på at 2-3 glass vin per dag gir en inntak av sulfitt tilsvarende ADI-verdien. For et barn er en håndfull rosiner nok.”

Hentet fra “Kommisjonsdirektiv 2007/17/EF av 22.mars 2007″

Dette gjelder to veldig vanlige stoffer, benzosyre (et mye brukt konserveringsmiddel i mat, og sulfitt (som strøs over tørket frukt blant annet).

Det fins tusenvis av andre tilsetningsstoffer i mat også.. men bare det man finner om benzysyre og sulfitt (og ikke minst fargestoffer), burde være nok til at noen reagerte litt kraftigere mot tilsetningsstoffene.. :-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Og dette fant jeg hos Matportalen ved et raskt søk på de to stoffene som du omtalre:

“Konserveringsmidler:

Svoveldioksid og sulfitter

Stoffer: svoveldioksid (E220), natriumsulfitt (E221), natriumhydrogensulfitt (E222), natriumdisulfitt (E223), kaliumdisulfitt (E224), kalsiumdisulfitt (E226), kalsiumhydrogensulfitt (E227), kaliumhydrogensulfitt).

Svoveldioksid og sulfitter brukes som antioksidanter og konserveringsmidler. De hemmer vekst av bakterier og i mindre grad mugg og gjær. De har tradisjonelt vært mye brukt i vin, frukt og grønnsaker. Spesielt brukes sulfitt mye i tørket frukt (aprikoser), grønnsaker (tomater) og potet, fordi de hindrer disse produktene i å bli mørke.

Svoveldioksid og sulfitter kan utløse sterke astmaanfall hos astmatikere, selv hos de som ikke er direkte allergiske mot sulfitt. Det skjer ved at svoveldioksid frigjøres fra maten når den når magesekken. Den frigjorte svoveldioksid innhaleres dermed og påvirker luftveiene. Astmatikere som reagerer på disse stoffene, bør dermed unngå disse produktene.

Benzosyre og benzoater

Stoffer: benzosyre (E210), natriumbenzoat (E211), kaliumbenzoat (E212), kalsiumbenzoat (213).

Dette er konserveringsmidler som hemmer vekst av gjær og muggsopp, spesielt i litt sure matvarer som syltetøy, leskedrikker, saft og majoneser. Man finner også mye benzosyre naturlig i en del produkter, mellom 0,5 – 2 g/kg i tyttebær og i tranebær.

Benzosyre er rapportert å kunne gi overfølsomhetsreaksjoner i huden, som elveblest, hovne slimhinner og økt irritasjon i eksem. Stoffet kan også gi mage/tarmbesvær.”

Hvor mange er det som vet om bivirkningene ved dette ?

Nå håper jeg virkelig at Ola og Kari Nordmann våkner snart og gjør et skikkelig opprør, slik at vi kan få ren mat.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk :-)

Jeg tror ikke noen egentlig reagerer før det står merket på matvaren – med store bokstaver:

Kan gi hyperaktivitetsreaksjon hos enkelte

eller

Kan gi astmaanfall

..Enn så lenge tenker jeg mange syns det blir for mye å holde styr på. Og det er i såfall helt forståelig..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

20% barn (1 av 5) har forresten astma, så dette angår faktisk ganske mange.

http://pub.tv2.no/net...

(Har ikke sett etter tall for voksne)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Uuuuhuuuu, jeg blir helt dårlig jeg.

Nå har jeg endelig tatt skjeen i den andre hånden. Ikkeno glutamat mer i mitt hus!

Dessuten tre uker nå på kasein/glutenfritt. jeje….

Men så myyye rart de putter i maten asså…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jo mer jeg leser om mat og tilsetningsstoffer, jo mer overbevist er jeg om at jeg før eller siden kommer til å ende opp med 100% hjemmelaget mat av rene råvarer. Det tar bare litt tid å omstille seg. Dessuten er økologisk ganske så dyrt. *sukk*

Jeg er iallfall glad for at vi alltid har vært anti-lettprodukter. Sikkert en kilo mindre tilsetningsstoffer på oss der, sikkert. Og neitakk, jeg vil ikke ha noen fakta om det hvis det finnes. Jeg foretrekker et evt. selvbedrag. Med mindre fakta taler til min fordel da. Da tar jeg det gjerne. :-p

Apropos tilsetningsstoffer. Hva med glutenbombene? Bakst tilsatt ekstra gluten, mener jeg. Har mengden hveteintoleranse/allergi økt etter at det ble innført i brød(hvis det da gjøres jevnt over)? Finnes det statistikk på det f.eks? Kan vi bremse utviklingen av glutenrelaterte sykdommer ved å fjerne glutentilsetningen, f.eks?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Heisan :)

Har du tatt diettgrep nå Karma! Det blir morsomt å høre om du erfarer endring.

Mye rart i den ferdigmaten ja..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mm.. siden det ofte er fettet som gir den gode smaken vil lett-produkter være tilsetningsstoffbomber for å gi inntrykk av at det er fett der, uten at det er fett der.

Samme med lett-sukkerprodukter. Masse skit for å kunne si “uten sukker”. At tilsetningene har samme/verre effekt nevnes ikke..

Ekstra tilsatt gluten er kjent stoff ja, og jo, mye mulig det ligger bak den økte frekvensen av glutenintoleranse. Statistikk på akuratt det har jeg ikke sett, men husk cøliaki er en relativt “nyoppdaget” sykdom, og den ble veldig lenge (fortsatt) ansett for å være sjelden.

Paralellt med sykdomsforståelsen kom matindustrien med sine ekstra glutendoser,og disse to verdnene snakker ikke nødvendigvis med hverandre.

Hvor mange bakere har interesse for cøliakiutvikling i takt med produksjonsendringer og hvor mange medisinere har interesse for produksjonsutviklingsendring er i forhold til sykdomsutvikling i befolkningen?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

[...] Visste du at du spiser mellom 6 og 7 kilo tilsetningsstoffer hvert år? [...]

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00