..og kanskje spesiellt til dere som også går og føler dere usigelig trøtt gjennom store deler av dagen. Dag etter dag. År etter år.
Jeg har vært en slik en. En slik som sov så tungt at vekkerklokkelyden rett og slett ikke nådde inn. En som trengte minst en time etter at bena traff gulvet før hjernen skjønte forskjell på tannpastatube og sjampoflaske.
Gudene må vite hvor mange tusen jeg har brukt opp gjennom årene på drosje for å komme fortest mulig minst mulig for sent om morgenen formiddagen pga en aldri så liten forsovelse.
Gudene må vite hvor mange ganger jeg har sittet rett opp og ned på en kontorstol og bare fantasert om å trekke dyna over hodet igjen. Helt til kvelden kom. Da kunne jeg våkne til, og egentlig være lys våken til 4 om morgenen. Men selv med 12 timers søvn hver natt i mange år (regulert av innsovningstabletter), eller mange år med de anbefalte 8 timene (regulert av samboer) var den usigelige trøttheten der.
Kostholdsråd for ultrasunn og balansert og you name-it-etablerte kostråd for helsen har vært fulgt, men har ikke hatt noen som helst effekt på trøtthet. Og jeg kan litt om kosthold. Tilskudd av ymse art har heller ikke hatt effekt.
Trening har ikke hatt noen som helst effekt på trøtthet. Jeg har trent, trent riktig, trent jevnlig, trent allt mulig fra TaiChi, jogging, svømming, aerobic, stavgang.. til jevnlig lange turer i terreng – slik bikkjemennesker har det med å gjøre.
Trening har hatt null effekt på søvnsyklusen, null effekt på trøtthetsfølelsen.
En litt ekkel "greie" midt oppi trøttheten var også en litt ubehagelig trang til å "fade ut" i ny og ne. Å kjøre bil i regnvær, litt ekstra trøtt, med vindusviskelyden monotont i bakgrunnen og vips kunne jeg vippe over i en slags autopilottranse.. og plutselig lure på hvorfor jeg satt og bremset sånn.. Har du det slik vet du hva jeg snakker om. Guffent. Har du det ikke, vel, vær glad for det.
Leger har opp gjennom årene fått problemet i fanget og tatt ørtogførti blodprøver, sendt meg på søvnutredning, både sykehusmonitorert søvnutredning og hjemmebasert søvnregistrering (skal du gjennom noe slikt en gang så ta med caps. De sender deg hjem med en dullion ledninger festet med tape …til hodet. Ledninger som går ned i en sort boks som du skal bære med deg ett døgn. Jeg gjentar, ta med caps eller lue. Du har ikke lyst å gå fra klinikken der de fester på ledningen og helt hjem uten å ha noe på hodet. Det ser nemlig ut som du har rømt fra en institusjon for avanserte eksperimenter på ekstremt syke mennesker.)
Vel, intet funn har blitt gjort i det etablerte helsevesenet på hva den usigelige trøttheten kunne komme av. Tvert i mot. Alle prøver har vist (i følge legen) at jeg bærer rundt på en j…. sunn kropp. Fint. Men trøttheten da for pokker???
Så tok jeg urinpeptidtesten fra Neurozym. Den testen som startet hele interessen for dette med proteinintoleranse, for den viste altså at jeg skilte ut peptidsekvenser fra melk- og glutenproteiner.
Da sa det litt pling. For i barndommen var jeg en av de mange som testet allergisk for melk. Men melk har aldri plaget meg. Hverken på den ene eller andre måten, så bortsett fra å kutte ut melkedrikkingen en gang i ungdommen (likte det ikke bare), så har jeg jevnt og trutt spist ost og smør og alt det der uten det minste fnugg av reaksjon. Og som voksen viste allergitester aldeles ingen reaksjon på melk lenger.
Fint sa legen da. Du har vokst det av deg.
Yeah right. Det trodde jeg også, til det altså sto sort på hvitt at kroppen gjorde noe annet rart med disse melkeproteinene.
Samme runde gjalt hvetemel. En litt forhøyet verdi av anti-transglutaminase gjorde at en lege sendte meg på slik cøliaki-utredning, men neida.. svært så fint nedi tarmen var det, og tilbakemeldingen var at alt så flott ut.
Men så kuttet jeg ut disse to proteinene da. Etter Neurozymtesten.
For gøy nærmest. For å se om det skjedde noe. Og gjett hva…
Etter 3 uker uten disse proteinene i kosten våknet jeg. Og nå har jeg vært våken hver dag i 10 måneder. Når klokka ringer så hører jeg den. Når bena lander på gulvet om morgenen så starter hjernen å klarne opp. Og det holder seg slik. Hele dagen.
Hører dere leger? Det var alt som skulle til. Kutte ut de to proteinene fra kosten. Og til dere andre trøttinger der ute. Det er verdt det. I det minste å undersøke om det kan gjelde deg også. Å endre på kosten krever litt planlegging i starten, men det er verdt det. Det er utrolig godt å være våken.
Men nå er det natta her. En annen liten bivirkning er at søvnsyklusen er i ferd med å gå fra B til A også!
Forresten.. fikk en link tilsendt om "restless leg syndrome" (urolige ben) som var årsaken til søvnproblemer, og jammen er det tilknyttet glutenintoleranse det også: http://www.glutenfreeforum.com/index.php?showtopic=35850
