av nmgds | januar 9, 2011  

twitter

Ett sted jeg poster lenker til forskning og blogginnlegg :)

twitter

http://twitter.com/nmgds

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Placebo er spennende.

Placebo sies å være effekten av det vi tror vil gi en effekt – en forventning, altså en tro, som i seg selv gir effekten.
Det er litt magisk. Magi, ofte referert til som sukkerpiller.

Placebo kan nesten sies å være det vitenskapelige symbolet på at vi som mennesker kan påvirke vår egen biologi på dype plan, rett og slett gjennom forventningen om at noe skal skje. Tro flytter kanskje ikke fysiske fjell, men tro ser i det minste ut til å føre til at symptomer og signaler i kroppen blir sterkere eller svakere vektlagt av bevistheten din.

Og tro er spennende. Og viktig. Jeg tenker vi bør være varsomme med hverandres tro.

Placeboeffekten forfektes noen ganger raskt.  Noen ganger med omsorg, og noen ganger litt kynisk? Som om vi kan tenke oss at vitenskapen har bevist at bare du er villig til å tro på at sukkerpilla vil slukke dine tullete sorger så får du fart på deg, du også?

Placebo i vitenskap konkretiseres både til en pille som skal svelges, en sprøyte som skal injiseres, akupunkturnåler som stikkes, eller noen ganger en liksom-operasjon, der pasienten får gjennomgå alle prosedyrer i en operasjon, med unntak av selve hensikten med inngrepet. Placebo skal ligne mest mulig på den ekte behandlingen, men være effektløs i seg selv.

Er placebo effektløs i seg selv og bare menneskelig forventning og tro? Vet vi egentlig nok om det?

Det har kommet en morsom liten studie på placebo som jeg håper følges opp med gode studier på temaet. What´s in Placebos: Who knows?

Det viser seg nemlig at selve placebo-virkemiddelet.. det vet vi ganske lite om.
Hva som puttes i pillene, eller er i væsken som injiseres, det er ukjent kunnskap. Det opplyses nemlig sjelden i studiene, hva som er komposisjonen i placebo-virkemiddelet. Det fins ingen standar for placebo.

Og det som puttes i pillen, kan fort vise seg å være virkestoffer som har effekt.

Et morsomt eksempel er effekten av olivenolje, der det stilles et legitimt spørsmålstegn om den overraskende gode overlevelsesraten i placebogruppen kom av den betennelsesdempende effekten av oljen.

Placebo, altså olje, ga så god effekt på pasientgruppen som fikk oljen under uttesting av et kolesterol-senkende medikament, at medikamentet i seg selv ble stillt i et dårlig lys.

For instance, olive oil and corn oil have been used as the placebo in trials of cholesterol-lowering drugs. This may lead to an understatement of drug benefit: The monounsaturated and polyunsaturated fatty acids of these “placebos,” and their antioxidant and anti-inflammatory effects, can reduce lipid levels and heart disease. In one of these studies, the authors commented that “The lack of any overall effect in patients with myocardial infarction might be related to the unexpectedly low mortality rate in the placebo group.” The possibility that the placebo composition may have influenced this “unexpectedly low mortality” was apparently not considered.

Hva om uttestingen ble foretatt med betennelses-økende placebo? Vil det føre til at medikamentet virket mer lovende enn det kanskje er?

Kan vi kalle olivenolje-effekt for tros-effekt? Vi kan egentlig ikke det, kan vi vel?

Et annet morsomt eksempel er laktose. Melkesukker. Laktose brukes ofte som hjelpestoff i piller. En pussighet, siden laktoseintoleranse er veldig vanlig, og kan oppstå som en bieffekt av andre sykdommer.

Å bruke laktose som placebo kan fort vise seg å føre til at pasientene som får placebo blir dårligere enn de ellers ville vært:

In a study of megestrol acetate for anorexia associated with cancer, an unexpected benefit of megestrol over placebo in gastrointestinal symptoms was found. However, a lactose placebo was used: Because lactose intolerance is prevalent in cancer, promoted by both chemotherapy (16) and radiation therapy (17), adverse effects of the lactose placebo to gastrointestinal symptoms may have contributed to the appearance of benefit from the drug.

Og vips fremstår pillen med farmasøytiske virkestoffer som mer lovende enn det kanskje ville gjort om kontrollgruppen fikk ..vann.

Kan vi kalle en potensiell laktoseintoleransereaksjon for en tros-effekt? Vi kan egentlig ikke det, kan vi vel?

Er det legitimt å spørre om det kan friste noen å være ganske bevisst på hva som puttes i placebo-pillen, når medisiner skal testes ut og effekten måles i forhold til en kontrollgruppe som får.. placebopiller med noe i? Det er et legitimt spørsmål, er det ikke?

I gjennomgangen av studier for å se om det oppgis hva som benyttes som placebo, fant de at opp mot 90% av studiene ikke oppga innholdet i placeboen som var benyttet. I snitt vet vi altså innholdet i 10% av placebo-remediene, og kun det. Innenfor denne lille prosentandelen er det mulig å mene noe om en eventuell effekt av innholdet i placebopillen/virkemiddelet. Men for de andre studiene er det altså umulig å vite hva kontrollgruppen fikk, om placebo har hatt effekt, hva som har gitt effekt, og på hvilken måte effekten kan ha gitt seg utslag. Og det påvirker fremtoningen av virkestoffet som studeres – relatert til effekten i placebogruppen.

Så hvor mye vet vi egentlig om placebo-effekt hvis dette er representativt?
Selv de gamle “sukkerpillene” vet vi jo kan ha hatt effekt. Sukker gir effekt i kroppen. Bare spør en kvinne med PMS.

Hvordan kan vi si vi vet at placebo-piller kan gi forventnings-effekt, når vi ikke har data på placebo-komposisjonen og mulighet til å vurdere hva effekten av innholdet i placebo-pillen/virkemiddelet egentlig er?

Er det legitimt å stille et spørsmål om troen på effekt av placebo er mye tro? :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | oktober 11, 2010  

Eplekake uten melk og hvete (gluten)

Noen i vennekretsen etterlyste eplekakeoppskrift uten melkeprodukter og hvetemel, og jeg legger like godt oppskriften vi bruker her. :-)

Ikke spør meg hvor oppskriften opprinnelig er fra, det har gått i glemmeboken, men kaken blir god i allefall.


Ingredienser
:
2 egg
3 dl sukker
4,5 dl Semper fin mix naturlig glutenfri
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
1,5 dl vann
150 gr smeltet melange uten melk og salt


Fyll
:
3 stk epler i skiver
0,5 dl sukker blandet med 2 ts kanel


Fremgangsmåte:

Pisk egg og sukker hvitt.
Bland i mel, bakepulver, vaniljesukker, vann og det avkjølte smøret.

Hell røren i en smurt form og dekk med epeskiver, strø på sukker-kanel blandingen.

Stekes midt i ovnen på 200 grader i ca 40-45 minutter.
La kjølne.

Server med feks pisket Erlet krem, havre vaniljeis eller vaniljesaus (havre).

Enjoy!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er gull, hva? :-)

NAAF har vært sterkt på banen i et samarbeid med Leiv Vidar, og nå produseres det pølser som kan nytes av alle som liker slikt. Her snakker vi utvikling av pølser som skal være garantert fri for allergener, og standarden for allergenfri ser ut til å holde det standarden lover.

Pølsene inneholder rett og slett mer kjøtt (svin og storfe), potetmel, en krydderblanding de har sikret seg er “ren” for allergener, det minst mulig unødvendige tilsetningsstoffer i pølsene.  Det er i tillegg full fokus på allergismitteforhindring fra andre produkter i produksjonslinjen.  

Det er ingen dikkedarier å finne i det arbeidet som beskrives for å oppnå NAAF-standarden for allergenfri. Ikke fnugg av “litt er sikkert greit nok”-tull, en holdning som i mange år har ekskludert sensitive allergikere- og proteinintolerante fra pølsefesten, og skapt usikkerhet hos foreldre til allergiske eller proteinintolerante barn.

“Stempel” for godkjent allergenfri fra NAAF på produktet ser rett og slett ut til å være et solid og godt kvalitetsstempel.  

Hvis dette blir standarpølsene i små og store pølsebuer (og på barne- og idrettsarrangement), over det ganske land, er det mange som blir lykkelige.

Stående applaus fra denne kanten til NAAF og Leiv Vidar!
 
 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | mai 5, 2010  

Diabeteskost. Svensk forvirring?

Au da.. SBU, Statens beredning för medicinsk utvärdering, har i følge Svd, gjennomgått 600 studier, og brukt to år på å finne ut av hvilke kostholdsråd Sverige bør gi til sine diabetikere.  

Svaret er:  vi vet ikke helt lenger.  

SBU:s rapport om kost vid diabetes visar att det finns ett begränsat vetenskapligt stöd för delar av dagens kostrekommendationer för personer med diabetes – nämligen att man bör äta grönsaker, baljväxter och fisk. Det kan minska risken för hjärt-kärlsjukdom och kanske också minska dödligheten. Däremot går det inte att säga något om råd om fullkornsprodukter och fettmängd.

När det gäller vilken typ av näringsämnen som är bäst att äta – kolhydrater eller fett – visar genomgången att det har likvärdiga positiva effekter på vikten och långtidsblodsockret att minska lite på fettet som att äta måttlig mängd kolhydrater vid diabetes typ-2. Däremot återstår frågan om hur kost med extremt lite kolhydrater men mycket fett påverkar personer med diabetes. Här saknas studier av tillräckligt hög kvalitet och studier med lång uppföljningstid som kan visa om det finns risker och följdsjukdomar.

I de studiene som fins på “kost med extremt lite kolhydrater men mycket fett”, kommer helseverdien best ut. Men altså.. man savner langtidsstudier..

Ryktene sier at vi mangler gode langtidsstudier på en kost med lavt fettinnhold også,.. se deg rundt;

I følge data fra HUNT og og Helsedirektoratet* er status pr. i dag at 700.000 personer i Norge har diabetes type 2 eller er i faresonen for å utvikle sykdommen, og vi har samme offentlige kostholdsråd som svenskene..

Lavkarbokosthold, altså kost med extremt lite kolhydrater (karbohydrater) kan du lese mer om på KOS, og en intro til tankegangen bak denne formen for kost er “Lavkarbohydrat mat i praksis” av Gunn-Karin Sakariassen.

Hva tror du? Ser vi forvirrede råd fra norske helsemyndigheter snart?

Er du forvirret?

:-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | mai 5, 2010  

Bakterie-prat

Du som menneske har 10 ganger så mange bakterielle celler i deg, som humane. Du har 100 ganger flere bakterielle gener i deg enn humane gener…  Kan vi forstå sammenhengen kropp og sjel, eller arv (gener) og miljø, uten å ta dette med i betraktning?

Det er fantastisk spennende forskning nå på bakterier og mikrober i tarmene våre. Om du ikke har falt pladask for dette temaet tidligere, ta deg tid til å lytte til Bonnie Basslers foredrag om bakterier, bakterie-kommunikasjon og ny tilnærming til et veldig viktig tema, antibiotika.

“We scientists were all wrong thinking that bacteria live asocial, reclusive lives,” she says. “There isn’t any way they could accomplish the terrible and the wonderful things they do on earth acting as individuals.” In fact, bacteria are gregarious by nature, preferring to crowd together in complex, multi-species communities, whether on abiotic surfaces or living tissue. They are superbly well adapted to lives of infinite uncertainty and intense competition. The ability to communicate and cooperate goes a long way toward ensuring their survival. Bonnie Bassler

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | mai 3, 2010  

Til ettertanke?

 

Restarbeidsevne. Smak på den. Som om det egentlige jeg var suget ut og gått opp i damp til det bare var en liten rest igjen i hjørnet. I det offentlige rom blir dette ordet solgt inn som om det var noe positivt, noe som gavner samfunnet og den enkelte. Jeg er ingen rest. Jeg er meg, slik jeg alltid har vært. Min arbeidsevne er redusert i forhold til hva den var da jeg var frisk, men noen rest er jeg ikke. Jeg er frisk fra kreften for tredje gang. Jeg er kronisk plaget og for tiden arbeidsufør. Det er ikke noe særlig heroisk over det.  -Mette Grøholdt (46), Oslo

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3633189.ece

 
-
 
Jeg hadde en gang en onkel som ble så hjerteskjærende lei seg over en skilsmisse at livet gikk i stå, slik til og med en ganske ny dekoder kan gjøre hvis noen trykker på for mange knapper. Han sluttet å jobbe, for han klarte ikke mer. Så kom annen verdenskrig, siden dette er en fjern knausing av familie. Tyskerne var et foregangsfolk når det gjaldt å nave folk tilbake til arbeidslivet, og onkel ble henta i heimen på Våland. Da smilte til og med slekta hans fornøyd, og selv lenge etter krigen (da Hitler hadde tapt, og ingen smiska for ham lenger) sa de til hverandre: «Men så kom tyskerne, og de kunne sette folk i arbeid, hehe».
Det går an å tvinge folk til å gå på jobb når de er sjuke. Onkelen min ble ikke frisk av den tyske metoden; han svimet rundt som en taus mann i stygg frakk til han døde, og ingen snakket med ham. Da far min ble psykisk sjuk mange år seinere, sa han forferdet: «Herregud, når jeg tenker på hva vi sa om bror min».
Han fikk en sosialmedisinsk åpenbaring: De friske skal ikke uttale seg om de sjuke, for de skjønner ikke en drit av hva de føler. -Arild Abrahamsen
 
 
-
-
Den nye loven som gjelder hvis man er avhengig av trygdeytelser –  enten man er syk eller arbeidsledig. Nå kalt arbeidsavklaringspenger:
-
 
 
 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg måtte lese tre ganger for å se om Dagens Medisin faktisk skrev det de skrev:

Depresjon og psykose kan være forårsaket av immunendringer som skjer ved blant annet infeksjoner, allergier, revmatiske lidelser, hjerte-karsykdom eller metabolsk syndrom

Immunendringer kan gi depresjon, er en interssant artikkel som virkelig anbefales!

Er det et paradigmeskifte på gang innen psykiatrien?

Hvis immunendring kan gi psykiske lidelser, så kan jo årsaken til immunendringen behandles (eks allergi, infeksjon), fremfor å gi psykoterapi/CBT-behandling for mestring av immunsystem-symptomatikk??!

:-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | mai 1, 2010  

Kongeblogg for lavkarbo-tips

Følger du ikke denne bloggen allerede, så gjør det gjerne.
LCHF-bloggen er et oppkomme av bra oppskrifter. Har du et kosthold uten hvete og melkeprodukter så erstatt bare med de produktene som passer deg (melange uten melk, soyaprodukter, havreprodukter, kokosprodukter etc).

Det er meieriprodukter du evt. må erstatte, for det er ikke mye hvete å se i de oppskriftene som presenteres..  :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | mai 1, 2010  

Helg. Kaffe.

Hva enn du gjør.. ta deg en kaffe mens du gjør det.

:-)

Levels of coffee consumption were positively related to levels of current smoking and inversely related to body mass index, waist circumference, female gender, and hypertension. Compared to those who did not drink coffee, participants who drank 12 or more cups of coffee daily had 67% less risk of developing diabetes during the follow-up.

 

God 1. mai.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det kan selvfølgelig være tilfeldig. At en ung jente med diabetes I, og inflammatorisk øyesykdom (Uveitis) ikke hadde respons på ordinære medisiner. Så oppdaget legene at hun også hadde cøliaki, og to måneder etter at hun startet med hvetefri kost var hun kvitt den inflammatoriske øyesykdommen.

Eller det kan gjelde fler. Denne øyesykdommen er det stort sett revmatikere som rammes av.  Ikke cøliakiere. Cøliakiere som rammes er kanskje å betrakte som heldige, for de vil faktisk få beskjed om å fjerne hvete fra kosten. Andre vil bli advart mot å gjøre bevisste endringer i kosten sin, ut over å følge statlige kostholdsråd, der de fleste automatisk går ut i fra at hvete må være en del av basiskosten (noe det ikke må).

Er det veldig alternativt og ufint å tenke at det er litt dumt at flere med Uveitis ikke blir tipset om at det tross alt (tross at det krever en bevisst kostending) kan være forsøket verdt å leve med hvetefri kost i 2-3 måneder?

 

 

 

 

Uveitis responding on gluten free diet in a girl with celiac disease and diabetes mellitus type 1.

Gastroenterol Clin Biol. 2010 Apr 26;

Authors: Krifa F, Knani L, Sakly W, Ghedira I, Essoussi AS, Boukadida J, Ben Hadj Hamida F

A 9-year old girl with a history of diabetes mellitus type 1, presented with visual loss of the left eye. The right eye examination was unremarkable. Slit-lamp examination revealed few small and fine keratic precipitates. We noted 2+ flare in the vitreous. There was no choroiditis, papillitis or retinal vasculitis. No aetiology was found. The patient was treated by topical and systemic corticosteroids without any improvement. Celiac disease was discovered by the presence of celiac antibodies in the work-up of joint pain and diabetes mellitus type 1. Antiendomysium antibodies and anti-transglutaminase antibodies were both positive. A small bowel biopsy confirmed celiac disease. A gluten free diet was set up and corticosteroids were tapered off. Recovery of the uveitis was obvious during gluten free diet and normalized within two months.

PMID: 20427138 [PubMed - as supplied by publisher]

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | april 29, 2010  

Mmm.. snart 17. mai, pølser og.. is!

 Is til 17. mai og en melkeallergiker ved bordet? Denne er god:

 

havreis

Kommer også med vaniljesmak og jordbærsmak.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Spis mindre mettet fett; det har vært budskapet fra staten de siste 30 årene. Men mens amerikanere lydig har redusert prosentandelen av mettet fett blant de daglige kaloriene siden 1970, har fedmen i den samme perioden mer enn dobblet seg, diabetesforekomst er tripplet og hjerte sykdom er fortsatt landets største dødsårsak.

Nå kommer et vell av ny forskning, inkludert en meta-analyse av nær to dusin studier, som foreslår hvorfor:

Forskere kan ha valgt feil synder.

Foredlede karbohydrater, som mange amerikanere spiser i stedenfor fett, kan ha økt risikoen for fedme, diabetes og hjertesykdom mer enn fett gjør – et funn som har seriøse implikasjoner for nye kostholdsrettningslinjer dette år..

Fra  Scientific American

.
Hva tror du?
Vil vi se Kari Jaquesson anbefale fleskepølse til frokost snart?..  :-)

Nettavisen er i allefall på gli, selv om de viser til en studie omtalt i Dagens Medisin der “kraftigere” (vanskelig å si fettrik?) frokost ga redusert risiko for å utvikle metabolsk syndrom.  (På mus.)
..mens VG holder fast på den kosten som ser ut til å føre til metabolsk syndrom

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | april 24, 2010  

Skolekjøkken og cøliaki/matallergi

Kanskje vi bare var heldige?
Når arvingen (som unngår melk- og hvetediett) skulle ha skolekjøkken-timer, sendte vi bare med en notis til kontaktlæreren om at vi ønsket en liten samtale med vedkommende som skulle ha mat og helseundervisningen.

Et par dager etter ble vi oppringt av en svært orientert skolekjøkkenlærer. Ikke hvete og meieriprodukter? Helt ok. Hun ramset opp rismelk og soyamelk, teff og jytte og oljer jeg knapt har hørt om, og på eget initiativ gikk hun gjennom den planlagte menyen for skoleåret og stoppet seg selv på fallgrube-ingredienser som feks buljong. <Buljong uten hvete skal jeg sørge for å ha kjøpt inn før vi har suppetimen>, sa hun. Mest til seg selv hadde jeg inntrykk av.

En slik samtale med skolepersonell har gjort at vi voksne slapper av, og poden har kommet hjem stolt og glad og demonstrert nye kokkekunstner uten mer fuzz om den saken.

Men så ramlet jeg litt tilfeldig inn i bloggen til Mattias 12 år.
Han har fått påvist Cøliaki (hvete/glutenintoleranse), og ser ikke ut til å ha samme gode erfaring med skolekjøkkenet på sin skole:

Skolen, der har vi et fag som vi har i sjette klasse og niende klasse. Heimkunnskap, eller Mat og Helse (Der lager man mat og lærer om mat). Jeg kan jo ikke spise gluten, og 95 % av maten man lager i Mat og Helse, inneholder gluten. Heldigvis har de kjøpt inn glutenfritt mel, men… Jeg får bare utdelt den samme oppskriften som alle de andre, og skal bruke den og de samme ingrediensene, bare at jeg bruker glutenfritt mel. Det funker ikke, maten blir ikke god, og maten ser ut som om det skulle blitt laget av bare mel og vann. Maten er hvit (alle deig bakstene), som bollene jeg laget før Jul. Og for noen uker siden skulle vi lage focaccia brød, det ble flatt og hvitt og smakte helt forferdelig!!! Det verste var for 2 uker siden eller noe sånt, da skulle vi ha pasta. Men gjett hva…!…. De hadde ikke glutenfri pasta, det er jo like enkelt å få tak i det som å kjøpe en kartong med melk!!! Så sier de at jeg bare skal spise det uten, men har dere smakt kylling salat uten pasta, det er ikke godt. Og uka før det skulle vi ha prinsessekake, men da hadde de jo heller ikke fått tak i glutenfritt gryn!!! (Glutenfritt gryn er bare litt mer renset enn vanlig gryn).

Og flere problemer kommer helt sikkert! Tenk på 9 klasse…. Der får vi karakter for hva vi lager, hva skal jeg gjøre da… Bloggpost i februar 2010

Au.. Nå skal sies at jeg personlig syns kyllingsalat uten pasta er helt ok, men at barn skal ha slike opplevelser på skolen i 2010???

Videre i en annen bloggpost:

I morgen er det Mat og Helse, så jeg må stå opp tidlig, vi begynner kl 08:15!!! Jeg bryr meg egentlig ikke om jeg går glipp av Mat og Helsen, vi skal lage mat. Mat som trenger mel, og mel og oppskrifter til meg får de ikke! (Som noen av dere vet er jeg gluten allergiker). Så om jeg går glipp av noe, spiller ikke det noen rolle, jeg får jo ikke spist noe uansett. Så derfor sitter jeg oppe enda, selvom jeg burde lagt meg for en halv time siden. Blogginnlegg 8. mars..

I kommentarfeltet skriver heldigvis Mattias dette halvannen måned etter:

23.apr.2010 kl.17:58

Endelig har det blitt bedre, mer forståelse og mer kontakt mellom læreren og mamma. Vi hadde også et møte med læreren, d afikk han vite litt mer om cøliaki og hvor man kan finne oppskrifter.
.
Men slik skal vel ikke cøliakiere eller barn med matallergier oppleve kostholdsundervisningen i skolen vår vel, Kristin Halvorsen?
 
 
Mattias.. om du skulle ramle innom her en dag.. Du vet det kanskje allerede, men det er en politiker som heter Bård Vegar Solhjell som mest sannsynlig prater en del med kunnskapsministeren vår om skolene og skolemat og kanskje litt om heimkunnskapsundervisningen også. De er i samme parti, Solhjell og Halvorsen. Og det partiet er veldig, veldig, veldig opptatt av skole, og mat i skolen.

Solhjell blogger

Hva med å legge igjen en kommetar i bloggen hans om opplevelsene dine? Kanskje Solhjell tar seg en prat med Halvorsen om saken, og kanskje Halvorsen tar det på alvor. Og vips.. kanskje det dukker opp god orientering til alle skolene om cøliaki og matallergier og kanskje de får til å utarbeide noen gode menyer med ingredienser som alle kan spise.
Og kanskje de oppdaterer skoleverket med informasjonen de allerede har om cøliaki og matallergi i undervisningen i Mat og Helse på feks Skolenettet?
.
.
Du skriver du liker politikk. Politikk er mye prat, så en god start for å endre noe til det bedre for andre er å prate med politikere som sitter med myndighet til å be skolene om å huske på cøliakiere og matallergikere i matundervisningen. De skal huske på det, det står i loven. Trur eg da.
.
Også håper jeg jo de fleste andre barn har god erfaring med skolekjøkkenet, slik vi har?
:-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er publisert en ny langtids diett-studie (2 årig) i Nutritional Neuroscience, utført ved Center for autisme i Danmark.

72 barn med diagnose innen autismespekteret ble inndelt i to grupper, der barn i den ene gruppen fikk hvete- og melkefri kost i ett år, mens barna i den andre gruppen ikke hadde spesielle kostføringer.

Prosjektets kriterer for å fortsette med kostholdsforsøk ut over ett år var om det kunne påvises signifikante forskjeller mellom utviklingsforløpet i de to gruppene.

Det ble påvist signifikante positive kriterier i utviklingen hos de barna som spiste hvete og melkefri kost, og hele gruppen ble tilbudt oppfølging videre i ett år før evaluering. 

Konklusjonen i studien er positiv:

“Our results suggest that dietary intervention may positively affect developmental outcome for some children diagnosed with ASD.”

 Center for autisme (i Danmark) arrangerer en heldagskonferanse om diettintervensjon  8. juni 2010

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | april 22, 2010  

Kjernesunne svensker?

Det startet med et barn som fikk autismediagnose, kost- og livsstilsendring, en frisk familie, en bok, flere bøker.. og nå et totalt livsstilskonsept (og et millionforetak) for familien Mauritson. Også kjent som Kernesunn familie.

Det ble ingen stor debatt om melk og hvete og sukkerfritt kosthold i Norge, men.. det er bare å google litt så er det åpenbart at mange har lest boken (eller om kostholdsideene i boken) og tatt et mer bevisst standpunkt til å styre sitt eget kosthold, og da på andre premisser enn de som gis gjennom statens “ernæringsråd”.

Sverige står for tur;
Boken Kärnfrisk familj : så gör du? – livsstil utan socker, stress och kemikalier, förändrar din vardag för alltid (av Ninka-Bernadette Mauritson, Morten Mauritson) lanseres på andre siden av grensen i disse dager, med full mediadekning på Tv4, både som nyhetssendingen og intervju i litt mer uformelle former.

Hvis lanseringen av Kärnfrisk familj konseptet (og da med tanke på kostholdet) kan starte bredere fagdebatter i et land der nytenkning rundt vitenskap og kosthold allerede er satt på dagsordnen gjennom intense lavkarbodiskusjoner, kan kostholdsinteresserte gå spennende tider i møte.

Og fagdebatter kan være starten på mer viktig forskning. Hvorfor blir så mange friskere uten melk, hvete og sukker i kosten?

Mer om Kjernesunn familie her.

Lykke til Sverige!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | april 22, 2010  

Kaffe

coffee

At kaffe beskytter mot gruff og slikt visste du kanskje, men at den også reduserer dårlig moral og/eller dødelighet av nær sagt alle årsaker, var nytt for meg i allefall.  

Our results suggest that coffee may have favorable effects on morality due to all causes and to CVD, especially CHD, in women.”
 

 

 

Det er japanere som har slike gode nyheter å melde i studien “Coffee Consumption and Mortality Due to All Causes, Cardiovascular Disease, and Cancer in Japanese Women”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du vet antageligvis allerede at sukker ikke er supersunt? Du vet kanskje også at matprodusentene tilsetter store mengder sukker i mye ordinær ferdigmat for at det skal smake OK??

Her er dessverre dårlig nytt, og det gjelder helsekonsekvensen av sukkeret som matprodusentene har tilsatt ferdigmaten du kanskje spiser:

A new study  in this week’s edition of the Journal of the American Medical Assn. has more bad news for those of us who crave sweet foods – table sugar, high fructose corn syrup and other added sugars also can mess with your blood lipids in a way that increases the risk of heart disease. [...]

What they found is that the more sugar you eat, the worse your HDL and triglycerides get. And that boosts your risk of developing cardiovascular disease.

2/3 av alt sukkeret amerikanerene får i seg kommer fra sukkertilsetning i ferdigmat (og 1/3 fra sukkrede drikker).

Konklusjoenen er : Jo mer sukker du får i deg fra ferdigmat, jo verre blir kolesterolverdiene dine.

Verre, i den forstand at det øker risikoen for hjerte-karsykdom.

Som voksen, og periodisk sukkeravhengig, syns jeg egentlig ikke slik forskning er spesiellt trivelig å ha i bakhodet. Spesiellt ikke, siden jeg har kommet i den alderen at legen måler kolesterolet mitt på rutinekontroller..
Men jeg er tross alt vokst opp i en tid der lørdagsgodt var regelen, fleskepølse var hverdagspålegg og middagsmat var kjøtt med fettranden inntakt, eller hvalbiff eller annen uforpurret ekte greie, og forøvrig stort sett den maten det ga seg ut for å være. 

Det jeg virkelig lurer på, er hvordan i hule heite vil det gå med alle de barna som i dag, her i Norge, vokser opp med all denne ferdigmaten – som er uten sunt fett, der nær sagt alt fra påleggskinke til middagsglass/poser/ferdigretter isteden er tilsatt sukker???

Dagens Medisin har også en artikkel om studien.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | april 20, 2010  

Hvorfor vi blir fete – foredrag av Gary Taubes

NephroPal dukket det opp en link til et foredrag med Gary Taubes;
Why We Get Fat: Adiposity 101 and the Alternative Hypothesis of Obesity

Taubes er
 forfatteren av boken Good Calories, Bad Calories.
Både foredraget og boken anbefales.

(Whole Health Source har en kort oppsummering av foredraget.)

 

For the first time in human history, the number of overweight people rivals the number of underweight people…
Worldwatch Institute – 2002

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Spis det du liker, sier Nettavisens ernæringsbiolog. Artikkelen handler om slanking og sammenligning av noen ulike dietter.

Jeg er enig i at mennesker skal spise hva mennesket selv ønsker å spise, men det kan være greit å være klar over mulige konsekvenser av de valgene man gjør.

En studie som har fått oppmerksomhet den siste tiden er den italienske langtids studien EPICOR. Den viser at den relative risikoen for hjerteproblematikk hos kvinner ser ut til å være 2,24 ganger større for de kvinnene som har høyt forbruk av karbohydratrik kost, der karbohydratene har høy glykemisk index.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men sammenlignet med røyking, som sies å gi 2-3 ganger større risko for hjerteproblematikk, og fravær av trening, som sies å gi 1.5-2.4 høyere risko for hjerteproblematikk, så er dette en studie verdt å legge merke til.

Å redusere feks hvete- og sukkerforbruk kan kanskje være en god ide uansett om man slanker seg eller er opptatt av helseutfall av kostholdet man velger?
 
Selve studien:

Sieri S, et al. Dietary glycemic load and index and risk of coronary heart disease in a large Italian cohort: the EPICOR study. Arch Intern Med. 2010 Apr 12;170(7): 640-7.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | april 19, 2010  

Hjernevask, mødre og autisme. Og ADHD?

Hjernevask-serien på NRK har startet mange nødvendige og interessante diskusjoner.

Dagens kronikk i Dagbladet fra Eia og Ihle, Født sånn eller blitt sånn,  har et avsnitt som jeg tenker har godt av å gjentas:

På 50- og 60-tallet trodde man at årsaken til autisme lå i det dårlige samspillet mellom mor og barn. Psykologer observerte at mødrene til autistiske barn ofte virket kalde og fraværende, og dro derfor slutningen at de såkalte «kjøleskapsmødrene» var årsaken til at barna lukket seg inn i seg selv. I dag tyder alt på at autisme er medfødt. Mødrenes emosjonelle distanse er ikke årsaken til, men virkningen av å ha et barn som ikke gir noen normal emosjonell respons. Ingen klarer å utvikle et normalt samspill med et barn som er født uten evnen til dette samspillet. Autister er født sånn, de er ikke blitt sånn. Mødrene er derimot blitt sånn, i samspillet med sine autistiske barn.

Svært få mødre til barn som får diagnoser innen autismespekteret opplever oppfatningen fra psykologer i dag om at de har forårsaket sitt barns autisme.

Men hvordan er holdningen blant fagpersonell og mennesker generellt, i dag, når det gjelder samspill mellom mor og barn, og den videre utviklingen av sykdommen, når barnet får diagnosen autisme ..eller feks ADHD?

Noen som vet?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lancet Neurology publiserte i mars en artikkel skrevet av dr. Marios Hadjivassiliou ved Department of Neurology, Royal Hallamshire Hospital som er vel verdt å lese;  Gluten sensitivity: from gut to brain

Det er ingen ny studie som blir presentert, men artikkelen gir en svært god gjennomgang av de kjente nevrologiske manifesteringene glutenintoleranse kan gi - uten cøliaki eller andre mageplager -, viser til sterke diagnostiseringsfremskritt, og det blir diskutert mulige mekanismer bak nevrologisk dysfunksjon relatert til denne formen for glutenintoleranse.

Lancet pleier ikke å leke butikk. Hadjivassilious artikkel er et klart signal om at den medisinskfaglige verden er i ferd med å ta ett skritt videre innen forståelsen og utredning av intoleranseproblematikk.
Som en hyggelig bonus; Norge har bidratt på diagnostiseringsforskningen, så forhåpentligvis er våre cøliaki/nevrologi/gastrologi-spesialister allerede godt kjent med utviklingen.

Nevrologiske forstyrrelser utløst av hvete;
- her er det her snakk om utvikling av hjerneskader, ataksier, smerter; og med omtale av en del andre kjente nevrologiske tilstander som kan å ha hvetegluten involvert.

Nevrologiske forstyrrelser, der hvetes involvering blir for sent avdekket, med for sen introduksjon av glutenfritt kosthold, kan bli permanente skader.

Skader som kan forhindres, om det så fort som forsvarlig mulig etableres tester som vil indiker at tidlig innføring av glutenfritt kosthold er fornuftig. Altså slik at muligheten for å holde seg frisk på endret kosthold blir skissert for mennesker i risikosonen.

Og ikke minst, etablere tester slik at mennesker med langt fremskredne nevrologiske skader knyttet til gluten kan endre kosten og stanse den videre ødeleggende utviklingen (og i noen tilfeller oppnå bedring).

Det gjør kanskje ingenting om helsevesenet skynder seg litt fortere enn langsomt på dette området?

“To improve diagnosis rates, the perception of physicians that gluten sensitivity is solely a disease of the gut must be changed. The discovery of better markers of the extraintestinal manifestations could be a good starting point in the attempt to alter this conventional but outdated thinking.”  -Hadjivassiliou

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sukkeravhengighet, psykiske lidelser, utbrenthet, ernæringsmangler? Hva viser forskning og hva er erfaringen til helse- og fagpersonell som har et bevisst forhold til å behandle lidelser også gjennom kostholdsendring og veiledning?

Det går et kurs 15. – 16. februar, i regi av InFora Kompetansesenter, som kan være interessant for helsepersonell (og andre) med interesse for ernæring og psykisk helse.   Mer informasjon om program og påmeldingsinformasjon: Ernæring og psykisk helse

Temaene som dekkes er:

  • Hvordan kan ernæringsmangler og ubalanser
    bidra til psykiske lidelser?
  • Hvordan behandle psykiske lidelser med
    kosthold?
  • Hvordan motivere psykisk lidende pasienter til
    kostholdsendring?

Ernæring og kosthold er en naturlig del i behandling, pleie og omsorg av syke innen somatisk og psykisk helsetjeneste. For en rekke diagnoser er ernæring en komponent eller den eneste delen i behandlingen. Hovedutfordringen i helsetjenesten er at ernæring ikke vektlegges i tilstrekkelig grad og at mange pasientgrupper ikke får den kostbehandlingen de har behov for.    -Kristin Skytterholm

Og 15. – 16. februar er altså muligheten for å få større breddekompetanse innen feltet.

 

Du vil under kurset møte Iver Mysterud, Dag Viljen Poleszynski, Geir Flatabø, Karen Kollien Nygaard, Merete Askim og Tone Glestad som er noen av landets fremste ekspertiser på ernæring og psykisk helse:

Iver Mysterud - biolog og har blant annet skrevet boken ”Mat, menneske og evolusjon”. 

Dag V Poleszynski - en søyle i kostholdssammenheng, forfatter av svært mange artikkeler, og for mange kjent som fagredaktør i Mat og Helse, men med solid faglig bakgrunn fra ernæringsfysiologi og ernæringsmedisin.

Karen M. Kollien Nygaard - en anerkjent psykolog som jobber med utbrenthet og spiseforstyrrelser – og forfatter av boken “Balanse, verktøy for livet“.

Geir Flatabø  - lege som gjennom biomedisinsk behandling har oppnådd dramatisk forbedringer hos pasienter med autisme, ADHD og andre psykiske lidelser.

Merete Askim  - høgskolelektor i ernæring ved HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag). Hun har holdt flere kurs og skrevet mange artikkeler om kosthold og psykisk helse. I 2005 arrangerte hun Norges første lege-kurs innen Mat og Adferd.

Tone Glestad - senterleder for Semsa (Senter for mat– og sukkeravhengighet) som har holdt flere kurs i sukkeravhengighet. Her omtalt i Aftenposten.

 

Ha et fint kurs, om du har mulighet til å delta!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | januar 20, 2010  

Svenskene – om mettet fett

Det er egentlig bloggpause her, men det svenske Livsmedelsverket  fortjener litt positiv oppmerksomhet.

De kommenterer en nylig publisert meta-analyse som har sett på kohortstuder om inntak av mettet fett, og utvikling av hjerte- karsykdom (og slag).
Mettet fett er i stor grad animalsk fett.

Livsmedelsverket har frem til nå hevdet følgende  ..för mycket mättat fett kan leda till hjärt- och kärlsjukdom.

Kommentaren fra Livsmedelverket til meta-analysen lyder slik:
Det verkar inte finnas ett direkt samband mellan intaget av mättat fett och hjärt- och kärlsjukdom.

Noe sier meg de måtte trekke pusten dypt før de skrev den setningen.

 

Her er selve meta-analysen:
Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM.
Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease.
Am J Clin Nutr. First published ahead of print January 13, 2010

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det mulig å lage rundstykker på 1-2-3 som hverken inneholder hvete, melk, egg eller gjær? Superallergenene som mange sliter med? Rundstykker som i tillegg faktisk kan sies å være “sunt” fordi det inneholder både havregryn og 3 sorter frø, OG smaker godt?

Jepp! Det går.

En kreativ leser tok fatt i røre-klaske-smøre knekkebrød oppskriften, tilsatte litt bakepulver, jobbet litt med konsistensen – dæljet røren i muffinsformer og satte ned steketiden: og vips: røre-klaske-dælje rundstykker. Ingen heving, ingen elting – kun røre sammen og sette i ovnen.
Du trenger ikke en gang følge oppskriften slavisk. Annet mel går sikkert fint. Jytte er bare det som er testet ut. Vil du ha litt mer sesamfrø eller solsikkefrø så justerer du bare etter humør og forgodtbefinnende. Dette er en ekte “slumse-oppskrift”. Andre frø/nøtter kan helt sikkert også brukes – etter smak.

Så her er altså oppskriften på superenkle rundstykker, uten alt “uffent”, som smaker nydelig, og i tillegg er sunne:

Oppskrift – Rundstykker
Før du finner frem ingrediensene kan du sette ovnen på 200 C

2 dl Jytte mel 
2 dl glutenfrie havregryn
1 dl solsikkekjerner/frø
1/2 dl linfrø 
1/2 dl sesamfrø
1 ts salt (gjerne toppet, det gir god smak)
1 ts bakepulver (toppet)
Vann.. ca 3-4 dl

Rør det tørre sammen
Rør inn vann til konsistensen er “litt” seigere enn grøt
Dælj en passe dæsj i muffinsformene.

Deigen vil heve under steking pga bakepulveret, så spar litt plass til hevestørrelsen. Antall rundstykker du får ut av denne mengden deig kommer litt ann på størrelsen på muffinsformene dine. Jeg fikk 6 store rundstykker ut av denne mengden.

Stek rundstykkene i ca 20 minutter (på 200C).

Nyt!
 Og stor takk til .. ja du vet selv :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | november 28, 2009  

Lesestoff for kostholdsinteresserte

Litt lesestoff interessant for kostholdsinteresserte er hentet fra siste nummer av legenes tidskrift Tidsskriftet.

Kronikken “Myndighetenes ernæringsråd bør revideres
Skrevet av Poleszynski, Mysterud, Lindberg og Bruset
http://www.tidsskriftet.no/index.php?nyhe_id=20630

Medisinaldirektør Karl Evang hadde i 1938 klare oppfatninger om hvordan «et moderne sundhetsapparat» burde utformes. Viktigst var å samordne Storting og Regjering med medisinsk ekspertise. Statlige ernæringsråd ble til mens forskning, byråkrati, landbruk, industri og handel inngikk i tettere samarbeid. Dette grunnleggende spørsmålet ble imidlertid aldri belyst: Hva er mennesket genetisk og evolusjonært tilpasset å spise?

 

I samme nummer en interessant betraktning på irritabel tarm fra Gastrologspesialistene på Haukeland med den finurlige tittelen «Fem om dagen» – tøft for magen?
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1916938

Inntak av frukt og grønt har en rekke positive helseeffekter. «Fem om dagen»-forkjempere, fiberentusiaster og ortorektikere må likevel ikke glemme at de gamle klinikerne anbefalte skånekost for følsomme mager. Moderasjon og nyansering av anbefalingene er nok klokt: Å innføre gratis frukt og grønt i alle skoler kan føre til mye skrik og skrål. Vi vil tillate oss å minne om at Burkitts fiberhypotese fremdeles er en hypotese. Vi har tykktarm for at vi skal kunne spise gress (6) – men personer med irritabel tarm bør ikke spise som en hest.

 

Og ikke minst.. en anmeldelse av Iver Mysterud´s bok Mat, mennesket og evolusjon som det bare er å si wow til:
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1917973

Mysterud skriver: «Evolusjonstenkning er beklagelig nok ikke integrert i den ernæringslæren som predikes av ledende ernæringsforskere i vestlige land, dette gjelder også Norge. Rådene som gis kan være en direkte årsak til mange av de omfattende helse- og adferdsproblemene vi sliter med i vestlige land.» Dette er alvorlig, og jeg vil anbefale boken til alle som ønsker å orientere seg om evulosjonsteorier og deres mulige betydning for sunt kosthold.
A. Berstad

 

Årets julegave-bok til ernæringskyndige og kostholdsinteresserte?

 

Ha en fin helg alle

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er vi livredde her i landet for å ta inn over oss at kumelk og hvetemel kan ha uønskede helseeffekter?

Det er nemlig påfallende hvor redigerte enkelte helseartikkeler i norske media er. Hvis forskningsdata antyder at kumelk eller hvete er involvert i sykdom eller psykiske lidelser så omtales ikke studien, eller omtalen redigeres, slik at negativ omtale av kumelk eller hvete fjernes. 

Dagens eksempel er omtale av en studie i England, som går på kosthold og depresjon. Her er VGs fremstilling av studien. Finner du ett ord der om kornprodukter og kumelksprodukter? Jeg tittet med lupe – men fant det ikke.

I BBCs artikkel, som det henvises til fra forskning.no, har journalistene faktisk tatt budskapet i studien på alvor. Det som møter leseren er en innfelt video med intervju av en tidligere deprimert voksen mann. I videoen sier han klart og tydelig at depresjonen forsvant når han fjernet kumelksprodukter og hvetemel fra kosten. Dette ganske viktige poenget, svært relevant for alle som lider av depresjon, nevnes ikke med ett ord i norske media.

I tillegg redigerer både VG og forskning.no bort de skumle ordene prosesserte korn (mel – det er hovedsakelig hvete) og fete kumelksprodukter fra setningen de har oversatt – den setningen som beskriver hvilken kost deltagerne som hadde høy depresjonsrisiko spiste:

They split the participants into two types of diet – those who ate a diet largely based on whole foods, which includes lots of fruit, vegetables and fish, and those who ate a mainly processed food diet, such as sweetened desserts, fried food, processed meat, refined grains and high-fat dairy products.

Sistnevnte gruppe er altså de som er mest utsatt for depresjon. Media velger å redigere bort det norske kostholdets to hovedingredienser: hvete og kumelksprodukter. Det er litt uhørt kanskje? Å presentere objektive forskningsdata om det sverter brødskiven og melkeglasset vårt?

Det vi får presentert er uansett ikke objektiv helsejournalistikk. Dette er redigert videreformidling som ikke gir noen som helst verdi for de som (i dette tilfellet) er rammet av depresjon. Ønsker vi objektiv helseinformasjon som kan føre til noe nyttig for folk som sliter med depresjon, eller syns alle det er helt ok at pressen opererer på samme nivå som reklamemaskineriet til enkelte av matprodusentene der propaganda er stikkordet?

Jeg bare lurer.

Her er forøvrig en bedre fremstilling av studien på depresjon og kosthold som omtales i VG-artikkelen, på forskning.no og i dette blogginnlegget. (Selve studien må kjøpes for å leses).

For ordens skyld, siden det dukket opp en kommentar som påpekte noe viktig om årsakssammenhenger. 
Jeg har lest selve studien, og forskerne har gjennomgående forsøkt å korrigere for muligheten om at graden av, eller mangel på depresjon i utgangspunktet styrer valg av mat – men de finner ikke denne sammenhengen. Det de finner er motsatt årsakssammenheng. At valg av mat indikerer om man er beskyttet mot, eller disponert for, å utvikle depresjon i fremtiden.  Og selvfølgelig føyer de til at ukjente underliggende faktorer kan spille inn. Eksempler på slike underliggende faktor kan feks være tarmflora, virusinfeksjoner osv.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det som skjer nå kan nesten betraktes som litt vidunderlig for ME-pasienter.

I fall du ikke har fått det med deg: Det skrives noe som kanskje kan betegnes som medisinsk historie om dagen. Det er gjort et konsist funn av et smittsomt retrovirus kalt XMRV i blodlegemene til pasienter med CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom), men Folkehelseinstituttet så ikke ut til å vie aktiviteten på dette forskingsfeltet særlig oppmerksomhet.

Nå ser det rett og slett ut som at Folkehelseinstituttet kan ha vært for opptatt på annet hold, slik at ME/retrovirus-studien kan har kommet litt i skyggen av andre viktige saker.

Etter at flere av pasientene henvendte seg til myndighetene i går, på en vennlig, saklig og ryddig måte, tok nemlig Folkehelseinstituttet raskt stilling til studien og orientert det norske folk om hvordan de ser på forholdet.

Direktør Geir Stene-Larsen sier: ”Det er en sykdom vi vet lite om. Derfor er en hver ny kunnskap verdifull.” Og ”Dette er et forskningsfelt vi vil følge med stor interesse fremover.” 

Jeg får sånn umåtelig lyst til å si: død og pine. Dette kan gi et reelt håp for de som er rammet av sykdommen om bredere kunnskapsbasert oppfølging fremover. Neste akt i utviklingen innen ME-feltet blir spennende.

Ny innsikt, bred kunnskap og stor interesse kan faktisk føre til et mangfold av reaksjoner som gir gode resultater fremover. Gode resultater for alle parter involvert.
Så langt, så bra!

Mer informasjon på bloggene This is ME – rutts tankespinn, Marias Metode og SerendipityCat (og sikkert mange andre blogger også, tips gjerne).

Ps. til Funkster:
Hvem enn du er; Det er imponerende å se hva du får til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Samme dag som mange gispet over utnevnelsen av Obama til årets fredspris, gispet antageligvis en del ME-rammede over en sterk, solid og oppsiktsvekkende studie som ble publisert i Science.

The Whittemore-Peterson Institute har gjort et overraskende funn av et retrovirus i immuncellene til de menneskene som i USA får diagnosen CFS. Det er den sykdommen vi her i landet noen ganger omtaler som kronisk utmattelsessyndrom, eller ME (myalgisk encefalopati).

Begrepet “utmattelse” er i beste fall litt vagt. Utmattelse følger med hos de fleste, men skygger fort over pasientenes beskrivelser av sterke persepsjonelle plager, som lyd og lyssensibilitet. Kognitive forstyrrelser som hukommelsessvikt, lese- og taleproblemer. Emosjonelle forstyrrelser. Smerter, muskulære problemer, tarmproblemer, vaskulære fortyrrelser. Følelsen av å gå med konstant influensa. osv osv osv.
Veldig mange av disse menneskene er altså langt fra “bare utmattede”. ME-rammedes beskrivelser viser til et enormt spekter av symptomer og forstyrrelser som peker på en underliggende felles somatisk årsak. Flere forskere har sammenlignet symtomatikken med den de ser hos AIDS-rammede.

Denne felles underliggende somatiske årsaken kan nå altså vise seg å være et smittsomt retrovirus. Og det kan angå langt fler enn de ME-rammede.

Etter at studien på retroviruset ble publisert har det kommet frem data som viser at 95% av de syke ME-pasientene har antistoffer mot XMRV. Det har også kommet frem at mennesker med fibromyalgi og atypisk MS har testet positivt på antistoffer mot dette retroviruset. Og sist, men ikke minst.. forskerene forteller at de også finner antistoffer mot dette retroviruset hos testede personer som har diagnosen autisme. Rundt 4% friske mennesker ser ut til å være bærere av retrovirus uten utvikling av symptomer akuratt nå. Det kan faktisk være deg.

Hvor stort dette funnet er, kan få svare på i dag. Men det er stort. Enormt stort. 
Seriøse aktører har begynt å hviske det betydningsfulle begrepet “paradigmeskifte” i vår forståelse av enkelte sykdommer.

Det er samtidig litt påfallende at norske helsemyndigheter er totalt tause om XMRV. Det har ikke kommet en eneste offisiell kommentar til studien. Pr. i dag står det absolutt ingenting om XMRV hos helsedirektoratet. Det er ingen informasjon i dag om XMRV hos Folkehelseinstituttet og pr. i dag fins absolutt ingen informasjon om XMRV hos Helse- og omsorgsdepartementet

Noen få aviser har skrevet om studien. Som VG, Aftenposten og nettavisen. Forskning.no har lagt ut en liten artikkel om studien. En psykiater barnelege har uttalt seg litt vagt om studien i et radiointervju.

Har våre helsemyndigheter bevisst valgt å ta en taus vente-og-se holdning?

Til sammenligning. I USA har de offisielle helsemyndighetene for lengst gått ut med informasjon.
ESME, Forskersammenslutningen som tok ME på alvor for en stund siden har allerede samlet relevant informasjon om XMRV på nettsiden sin. Det ser ut som om det forberedes flere forsker-kongresser og planlegges i høyt tempo massivt arbeid for å komme videre med XMRV-funnet. I USA. Ikke her.

Ok. Det er kanskje lurt for myndighetene å la informasjonen synke inn. Reflektere over en del aspekter ved helsevesenets håndtering av de rammede, og sette opp noen foreløpige spørsmål som må avklares. Det tar tid å ta inn over seg betydningen av at enkelte sykdommer ser ut til å ha en totalt annen etiologi enn det noen har valgt å tro i veldig mange år. Flere studier må bekrefte funnet, selv om den opprinnelige studien er svært god og sterk. Flere studier må klargjøre hvilke tester som kan benyttes for å avdekke hvem som er smittet. Flere studier må til for å kartlegge smitteveier. Flere studier må til for å kartlegge nye mulige behandlingsmetoder.

Men pr. i dag har vi altså den absurde situasjonen at det er de ME-rammede i Norge, og andre lands media og helseinstitusjoner- og organisasjoner, som informerer det norske samfunnet om sykdommen som i det stille nå er i ferd med å endre navn fra CFS/ME til:  X-associated neuro-immune disease. 

Tante grønn har noen svært gode innlegg om ME-forskningen. Her ett.
Marias metode like så. Ett eksempel her.  Det fins fler bloggere som skriver om ME og følger utviklingen. Som SerendipityCat, Petterblogg. Følg listene over andre bloggere disse privatpersonene har gjort tilgjengelig, og du vil finne mye informasjon.

Men at norske myndigheter er totalt stille betyr faktisk at vi ikke vet om de i det hele tatt har fokus på dette nye forskningsfunnet. 

Er vår nye helseminister orientert?

At helsemyndighetene er totalt stille betyr blant annet:

  • At du ikke kan vite om relevante immunologer, virologer og forskere i medisinske felt i Norge, der retrovirus er relevant forskningstema, er kontaktet med tanke på å delta i en forskergruppe med fokus på ME.
  • At du ikke kan vite om norske myndigheter kommer til å bevilge midler til mer forskning på dette retroviruset, og forskning på nye behandlingsmetoder.
  • At du ikke kan vite om de gjør forberedelser for å ta i bruk tester for å påvise antistoffer mot viruset så fort testen er tilgjengelig i USA.
  • At du ikke kan vite om de planlegger å teste blod i blodbanken for dette retroviruset. Retrovirus har det med å smitte gjennom blod.
  • At du ikke vet om myndighetene vil avdekke om du er en av de smittede med XMRV som potensiellt kan utvikle ME feks etter høstens vaksinerunde eller etter den første og beste influensaen som kommer din vei.
  • Og du kan ikke vite om helsemyndighetene har noen som helst plan om å ivareta deg som potensiellt retrovirus-syk etter beste evne med den nye kunskapen i bakhånd. ME-pasienter får i dag i praksis ingen behandling ut over tilbud om å snakke med en psykolog og forøvrig ta det med ro.
  • At du ikke kan vite om helsemyndighetene i det hele tatt vurderer strakstiltak for de som viser tegn til å bli bli langvarig syke, potensiellt tiltak for barn som viser tegn til å utvikle autisme, etter vaksinen i høst. 
  • At du ikke kan vite om legeforeningen har fått mandat om å planlegge arbeidet med å informere fastlegene i forhold til å sjekke norske pasienter for retroviruset så fort testene foreligger
  • At du ikke kan vite som ME-syk om ME-senteret på Ullevål sykehus har fått utvidet mandat, eller vil få utvidet mandat, i forhold til å kartlegge og informere om retrovirusfunnet til leger og pasienter.

Og dette er noen få av flere alvorlige forhold man burde kunne forvente at helsemyndighetene bør ha en slags plan og fortløpende oversikt over – siden spørsmålene ser ut til å møte dem om svært kort tid. 

Men vi vet altså ikke i det hele tatt om norske helsemyndigheter kjenner til XMRV. Eller om norske helsemyndighetene har fokus på XMRV. Hverken om det er tema i internmøter, om de har telefonsamtaler med amerikanske helsemyndigheter eller om de i det minste diskuterer om hva forskere syssler med “over there” mens de tar seg en kaffe i lunsjen. Vi vet absolutt ingenting om hva helsemyndighetene tenker eller mener om dette retroviruset. 
 
Greit nok at mange forhold knyttet til et splitter nytt smittsomt og potensiellt veldig alvorlig sykdomsfremmende retrovirus er uavklart.

Men i det minste bør man kunne forvente at helsemyndighetene gir et signal om at de har fanget opp alvoret.

Men altså.. Pr. i dag er signalet – total stillhet -

Personlig syns jeg ikke stillhet er et særlig tillitsvekkende signal.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun heter Linda.
Det er 6. dagen hun er uten overgangsmedisin (fra metadon) og hun sitter på området til Oslo universitetssykehus og venter på livreddende behandling.

Oppdatert: Dette er 4. dagen hun sitter og venter på tilbakemelding fra sykehuset. Legen hennes Joe Ekgren skriver i dag:

Margreth Olin forteller besjelet om tilblivelsen av filmen “Engelen” og deler tanker om ansvar, følsomhet og kjærlighet på frokostmøtet på juridisk fakultet. Jeg forteller om Berge Livs sit-in aksjon og feilbehandling i spesialisthelsetjenesten. Mange gjenkjennende nikk i salen. Fine håpsfortellinger innleder dag 4 av sit-in aksjonen ved Oslo Universitetssykhus LAR-Øst kl. 11. 

Sett utenifra ser det ut som om Linda ikke får behandling fordi sykehuset har gjort saken hennes til en prinsippsak. De nekter å gi overgangs-behandling på prinsipiellt grunnlag. Ikke på grunn av økonomiske-  og ikke på grunn av helsemessige- , men på prinsipiellt grunnlag.

Er det din datter som sitter der? Søster? Venninde? Tante? Ikke? Kunne det ha vært det? Godtar vi at mennesker nektes livreddende behandling på prinsippiellt grunnlag?

Linda sitter der akurat nå. Linda er narkoman. Og det ser ut som hun kjemper, og har kjempet, en flott kamp for å komme seg på bena. Nå nektes hun altså videre behandling. Følg saken hennes på Berge Liv

Mens hun venter på sykehusets avgjørelse anbefaler jeg at du lytter på et par radiointervju gjort med legen hennes, Joe Siri Ekgren:

På livet laus,
Nettradio:  http://bit.ly/PaaLivetLaus
Portrett med oppsøkende virksomhet i brukermiljøet på Oslo S, “Sit-in”-aksjon på Oslo Universitetssykehus, Avdeling avgiftning Narkotika, og samtale med LAR-pasienten Linda
Sånn er livet
Nettradio:  http://bit.ly/SEL-2-Okt-09
Oppptak fra oppsøkende virksomhet på Oslo S sammen med Fransiskushjelpen

Også kan du kanskje reflektere litt over hvordan du hadde følt det, om det faktisk var en du brydde deg om som satt på sykehusets område og ble nektet behandling..

Vil vi ha det slik?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tja. What to say.
Her er enda en studie der forskere har sett på antistoffer mot hveteproteiner hos schizofrene. De fant forhøyde verdier av anti-gliadin. En prøve som nå i stor grad er faset ut av det standariserte testpanelet i helsevesenet, fordi testresultatene ikke entydig peker på cøliaki.

Sitat fra den nye studien:

Gluten sensitivity may be defined as a state of heightened immune response to ingested gluten, the most common clinical manifestation of which is celiac disease, an inflammatory enteropathy that is characterized by villous atrophy and lymphocytic infiltration in the small intestine in genetically predisposed individuals. [...]

The aim of this study was to investigate the link between gluten sensitivity and schizophrenia by characterizing the immune response in patients and control subjects. Our results reveal an immunologic response to gluten in individuals with schizophrenia that is clearly different from that in celiac disease.

Så. Mange med schizofreni har en forhøyet immunologisk respons mot hveteproteiner, men altså ikke cøliaki.  

Mer sitat:

The observation that some schizophrenia patients have  elevated anti-gliadin antibodies is intriguing. While the majority of these individuals do not appear to have celiac disease, the presence of antibodies to gluten points to the existence of shared mechanisms with celiac disease. Increased intestinal permeability, a presumed essential event in the triggering of celiac disease, may be one such factor.

Intestinal permeability, også kalt leaky gut, (permeabel tarm), er forøvrig en tilstand som blant annet en forsker med navn Fasano mener å ha dekning for å hevde kan relateres direkte til hvete. En tarmtilstand som ser ut til å være en grunnleggende problemstilling for svært mange med diabetes, psykiske sykdommer, autoimmune sykdommer mm.

However, the mechanism of the observed antibody reactivity to gluten in schizophrenia appears to be fundamentally different from celiac disease. As such, the heightened immune response to gluten deserves further attention and research in determining its importance and relevance to the pathogenesis of schizophrenia, independent of concomitant celiac disease. Further detailed characterization of the antibody response to gluten and other dietary proteins of concern, including casein, is likely to enhance our understanding of the significance of the immune system and its response to foreign antigens in schizophrenia and other neuropsychiatric abnormalities. The elucidation of this relationship may lead to new methods for the diagnosis, prevention, and treatment of schizophrenia and related disorders.

Så, dette er nok en begrunnet oppfordring fra en forskergruppe om å vie mer interesse på immunologisk respons mot matproteiner hos personer med psykisk sykdom.

Interesserte kan jo også ta en titt på hva som kan skje om personer rammet av schizofreni reduserer karbohydrater og tilfører kosten mettet fett (ja, det fettet vi blir advart mot).
Spoiler: lyd og synshallusinasjoner forsvinner og pasienten blir roligere.

Å endre kosten fra dagens industrialiserte melk- mel, sukker, tilsetningsstoff fylte kosthold - til ekte, næringsrik mat tuftet på matprinsipper vi har overlevd på gjennom tusenvis av år – er enkelt, billig, og med mulige helsemessige kjempegevinster for de som i dag er syke.

Men å tro at helsevesenet vil fokusere på dette, anbefale, og kanskje til og med tilrettelegge for, endret kosthold for mennesker rammet av psykisk sykdom, er tydeligvis naivt.

Forstå det den som kan.

 

 

Novel immune response to gluten in individuals with schizophrenia.
Schizophr Res. 2009 Sep 10;
Authors: Samaroo D, Dickerson F, Kasarda DD, Green PH, Briani C, Yolken RH, Alaedini A
(mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | september 13, 2009  

Økologisk mathandleguide

Vanskelig å finne den økologiske maten? Vet du ikke hva som finnes eller hvem som har det? Utvalget øker stadig, så en komplett oversikt er vanskelig å lage, men her presenterer Oikos de største produktgruppene og gi tips om hvor disse varene kan kjøpes:

http://www.oikos.no/newsread/news.asp?docid=10738

(Gjenbruk er fornuftig, også gjenbruk av tekst. Ovenforstående er rappet rått fra Oikos :-)
Her er forøvrig noen innspill om økologiske matvarer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Madhu, som lager utrolig gode, sunne kaker, har sendt ut en epost om “kakeslabberas” på Eger Café som jeg med glede bringer videre.

Oppdatering: Eger Café vil ha dette gluten- og melkefrie kaketilbudet fast fremover!

“KAKESLABBERAS” på Eger kafé
tirsdag 15. september kl 13.00 – 23.00

Be med noen du er glad i for å nyte smakfulle, råe kaker på Eger Café, sentralt i Oslo, Øvre slottsgate 29/Karl Johans gate 23 b.  Her serveres 5 av Madhu´s magiske kaker. Alle er som vanlig uten melk, sukker, gjær og gluten. Og fulle av enzymer og næringsstoffer.

Du kan velge mellom 5 råe kaker:

Ekstra rimelige priser (åpningstilbud) kr 44  (vanlig pris kr 58)
Mulig med take-away.
Beste hilsner fra Madhu – Madhu´s magiske mat
www.madhusmat.no
tlf 47253272

  • “Blå fantasi” – blåbærkake med nøttebunn og hvit sjokolade med sjokoladebiter.
  • “ Heftig sjokoladekake” – sjokoladekake med et hint av jordbær. En kake som virkerlig dekker sjokoladebehovet!
  • “ Gulerot ekstase” Saftig gulerotkake med nøttebunn og vaniljekrem
  • “Strålende appelsinkake” – sjokoladekake med et hint av appelsin, karobbunn og vaniljekrem
  • “Fristende bringebær” -frisk bringebærkake med nøttebunn, vaniljekrem og sjokoladebiter.

 

 

Ps. Alle som er interessert kan be om å komme på epostlisten hennes, for å få direkte informasjon om åpningstider og menyer på madhus mat, og andre steder hun serverer!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | september 7, 2009  

Rastløse ben (restless legs) og kneipbrød

Restless legs syndrome, på norsk “rastløse ben”, er en tilstand med ubehagelig kribling i bena, og en notorisk trang til å bevege på føttene.  Syndromet er assosiert med søvnproblemer og i tillegg unormalt mye bevegelse av armer og ben under søvn.

Rastløse ben har blitt relativt vanlig i befolkningen vår. Funn i sverige viser at 11% lider av denne tilstanden. Ca 1/4 har så store ubehag at de får dopaminerge medisiner (lav dose av noe også parkinsonspasienter får).  

Tilstanden er assosiert med lavt jernnivå (som er koblet til glutenintoleranse).
Gjett hva de finner i en nylig publisert studie: Jo, også økt forekomst av cøliaki blant mennesker med rastløse ben.

Cøliaki er en intoleranse mot glutenproteinet i hvete, og er en intoleranse som blant annet ødelegger tarmen. Så, både jernmangel og rastløse ben er altså koblet til glutenintoleranse.

Kanskje det ikke var så lurt å innføre hvete som hovedkorn i kosten vår på 1900-tallet?

Har du rastløse ben, eller jernmangel for den saks skyld, bør du uansett vurdere å be om en cøliakiutredning.

Og uavhengig av hva den utredningen viser forsøke det aller enkleste.. kutte ut brødet, pastaen og andre hvetekilder og lev glutenfritt i et halvt år og se om du får det bedre.

 

Celiac Disease Is Associated with Restless Legs Syndrome.

Dig Dis Sci. 2009 Sep 3;

Authors: Weinstock LB, Walters AS, Mullin GE, Duntley SP

PURPOSE: Celiac disease may be associated with restless legs syndrome (RLS) because of an association with iron deficiency. Often, RLS negatively affects quality of life but may remain undiagnosed. This study evaluated the association between celiac disease and RLS. RESULTS: The incidence of RLS among 85 patients with celiac disease was 35%, with a prevalence of 25% compared with 10% of spouses (P < 0.02). In 79% of patients with RLS and celiac disease, neuromuscular symptoms began during or after onset of gastrointestinal symptoms. Iron deficiency was present in 40% of celiac patients with active RLS compared with 6% of patients without RLS (P < 0.001). After 6 months of a gluten-free diet, RLS symptoms improved in 50% of 28 patients. CONCLUSION: Screening for celiac disease in patients with RLS is important since this commonly overlooked silent disease may be a correctable factor for some patients with idiopathic RLS.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | september 1, 2009  

Smør eller margarin? Hverken eller? Eller?

Margit Vea har skrevet et fint innlegg for DinMat som tar for seg noen innvendinger mot å velge vegetabilsk margarin fremfor kumelksmør.

For mer dybdeinformasjon om flerumettede og mettede fettsyrer og kostholdsforskning forøvrig anbefales Whole Health Source og Hyperlipid.

I “gode” gamle dager stekte de forøvrig maten med fettet fra feks grisen, helte resten av stekefettet i vellinga og smørte smørklatter på flattbrødet..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av nmgds | august 28, 2009  

Vitamin D-mangel og animalsk fett som kilde

Vitamin D mangel har fått enorm oppmerksomhet innen medisinsk forskning de siste årene. Nær sagt alle syke, være seg hjerte- karsykdom, autisme, diabetikere, andre med autoimmune sykdomer osv ser ut til å ha for lave verdier av dette hormon-vitaminet. http://www.vitamindcouncil.org/ har mer informasjon om vitamin D.

Fisk,  og spesiellt sol, er som kjent gode kilder til vitamin D. Men siden mange spiser lite fisk, og mange er lite ute i solen (mot for tidligere tider), kan det kanskje være interessant at vi ser ut til å ha flere kilder til dette vitaminet.

Animalsk fett, som vi blir bedt om å fjerne fra kosten, og kjøtt, har både et innhold av D3 og 25OHD3 -..og ikke D2-varianten som er tilsatt meieriprodukter.

Korreksjon: Det er D3 (utvinnet fra fåreull) som blir tilsatt meieriprodukter under produksjonen.
D2 er D-vitamin hovedsaklig fra vegetabilske kilder. D3 er D-vitamin fra animalske kilder (inkl. fisk). Sistnevnte, D3, er da også den varianten vi lager selv gjennom kontakt med sollyset. D3 omdannes i leveren til 25OHD3, som blir omdannet videre i nyrene til den aktive vitamin D varianten (1,25-Dihydroxyvitamin D3). Sistnevnte aktive versjon av vitamin D er å betrakte som et hormon, og kan ikke tilsettes matvarer blant annet pga rask nedbrytning.

Sammenligner man innholdet av vitamin D mellom et melkeprodukt og svinekjøtt får man disse tallene:
Vitamin D tilsatt i Tine Ekstra lett melk er 0,4 µg pr. 100g

Vitamin D funn gjort i svinekjøtt (hentet fra studien nedenfor, varmebehandlett kjøtt) er
vitamin D3: snitt 0.18 (varierer fra 0.11–0.28) μg pr. 100 g
25OHD3: snitt 0.13 (varierer fra 0.10–0.18) μg pr. 100 g

Og som også nevnt i studien – 25OHD3 har fra 1,5 til 5 ganger mer biologisk aktivitet enn prohormon-vitaminet D3.

Sett med mine øyne kan man faktisk få i seg en god mengde D3/25OHD3 gjennom feks bacon, og ved fettrike kjøttvalg, faktisk mer, enn gjennom melkeprodukter som har vitaminet kunstig tilsatt.

matvaretabellen til helsemyndighetene er forøvrig ikke denne detaljen om vitamin D3 i kjøtt og fett oppført, av meg ukjente grunner.

Ref: 

Journal of Food Composition and Analysis
Volume 16, Issue 5, October 2003, Pages 575-585 
 
Vitamin D3 and 25-hydroxyvitamin D3 in raw and cooked pork cuts
Ina Clausen, Jette Jakobsen, Torben Leth and Lars Ovesen,
The Danish Veterinary and Food Administration, Institute of Food Safety and Nutrition, 19 Mørkhøj Bygade 19, Søborg DK-2860, Denmark

Received 25 July 2002;  revised 17 February 2003;  accepted 17 March 2003. ; Available online 24 July 2003.

Abstract
The contents of vitamin D3 and its metabolically active metabolite 25-hydroxyvitamin D3 (25OHD3) were examined by HPLC in different parts of four common raw pork cuts (loin boneless, leg inside, thin belly, neck) and in cooked meat (loin boneless). In whole raw pork cuts, varying in fat content from 2.2 to 26.5 g/100 g, concentrations of vitamin D3 from 0.05 to 0.21 μg/100 g were measured. Pork cuts also contained significant amounts of 25OHD3, from 0.07 to 0.14 μg/100 g. Further, the study demonstrated that most of the vitamin D3 and 25OHD3 is located in the fatty tissues, and that rind, despite its limited fat content, has a high concentration of vitamin D3 and 25OHD3. Cooking increased vitamin D3 and 25OHD3 calculated per 100 g of tissue in all parts and in the whole cut (in whole cuts in raw and cooked meat, respectively: vitamin D3: 0.15 (0.08–0.24) μg/100 g and 0.18 (0.11–0.28) μg/100 g; P=0.33; 25OHD3: 0.09 (0.06–0.18) μg/100 g and 0.13 (0.10–0.18) μg/100 g; P=0.02); however, correcting for differences in dry matter content, ameliorated all significant differences. 25OHD3 has a higher (from 1.5 to 5 times) biological activity than vitamin D3. Meat 25OHD3 contributes significantly to vitamin D activity. Food databases should include concentrations of both vitamin D and 25OHD.
 

Journal of Food Composition and Analysis
Volume 20, Issue 2, March 2007, Pages 90-98 

Original Article
Concentrations of vitamin D3 and 25-hydroxyvitamin D3 in raw and cooked New Zealand beef and lamb

Roger Purchas, a, , Maggie Zoua, Philip Pearcea and Felicity Jacksona
Institute of Food, Nutrition and Human Health, Massey University, Palmerston North, New Zealand

Received 24 September 2005;  revised 29 June 2006;  accepted 3 July 2006.  Available online 14 August 2006.
Abstract
Meat from four lamb cuts and four beef cuts was assayed for vitamin D3 and 25-hydroxyvitamin D3 (25OHD3) before and after cooking. Vitamin D3 was measured by HPLC, while 25OHD3 was assayed using a radioimmunoassay method developed for blood plasma. Concentrations of both these compounds tended to increase with cooking for most cuts, but retention levels were often less than 100%. Positive relationships between fat percentage and vitamin D3 were shown before and after cooking, but not for 25OHD3. For lamb, the highest levels of vitamin D3 were in the shoulder chop both before and after cooking, while levels were lowest in the rack muscle. Similar cut differences were shown for 25OHD3 concentrations. For beef there were no significant differences between the cuts for vitamin D3, but concentrations of 25OHD3 were lower in the striploin before and after cooking, Vitamin D3 levels tended to be higher in beef cuts than in lamb cuts, but the opposite held for 25OHD3. Concentrations of vitamin D3 were similar to those in other reports, but the 25OHD3 levels were at the high end of reported ranges. With 25OHD3 being more potent than vitamin D3, it is concluded that meat can make a useful contribution of this vitamin to the human diet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Mild form for diabetes II kan reguleres ved å redusere karbohydratinntaket til 45% av måltidet (mot 55% som ernæringsrådet er i dag), men her er en 2-års studie som viser at de med alvorligere grad av diabetes II får god effekt ved en reduksjon til 30% karbohydrater i kosten.

De spiste ris, hvetenudler eller bokhvete, men også poteter frukt og kaker. Men i redusert mengde. Aktivitetsnivået ble ikke endret.

Ikke bare er effekten god, men sammenlignbar med insulinbehandling.

Så, hva er mest fornuftig? Kostholdsendring eller sprøyter?
Og.. hva fører egentlig rådet om 55% karbohydrater i kosten til for mennesker om man tenker forebygging av diabetes? Forebygger vi, eller fremmer vi diabetes med dagens kostholdsråd..

 

Effects of a low-carbohydrate diet on glycemic control in outpatients with severe type 2 diabetes. Haimoto H, Sasakabe T, Wakai K, Umegaki H.

ABSTRACT: We previously demonstrated that a loosely restricted 45%-carbohydrate diet led to greater reduction in hemoglobin A1c (HbA1c) compared to high-carbohydrate diets in outpatients with mild type 2 diabetes (mean HbA1c level: 7.4%) over 2 years. To determine whether good glycemic control can be achieved with a 30%-carbohydrate diet in severe type 2 diabetes, 33 outpatients (15 males, 18 females, mean age: 59 yrs) with HbA1c levels of 9.0% or above were instructed to follow a low-carbohydrate diet (1852 kcal; %CHO:fat:protein = 30:44:20) for 6 months in an outpatient clinic and were followed to assess their HbA1c levels, body mass index and doses of antidiabetic drugs. HbA1c levels decreased sharply from a baseline of 10.9 +/- 1.6% to 7.8 +/- 1.5% at 3 months and to 7.4 +/- 1.4% at 6 months. Body mass index decreased slightly from baseline (23.8 +/- 3.3) to 6 months (23.5 +/- 3.4). Only two patients dropped out. No adverse effects were observed except for mild constipation. The number of patients on sulfonylureas decreased from 7 at baseline to 2 at 6 months. No patient required inpatient care or insulin therapy. In summary, the 30%-carbohydrate diet over 6 months led to a remarkable reduction in HbA1c levels, even among outpatients with severe type 2 diabetes, without any insulin therapy, hospital care or increase in sulfonylureas. The effectiveness of the diet may be comparable to that of insulin therapy.

 
Oppdatering: Nå har svenskene fanget opp denne studien også, og kostdoktorn kaller den for en spektakulär diabetes-studie :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

11. – 13. september avholdes en konferanse på Rikshospitalet som alle med faglig interesse for autisme bør få med seg. Man kan mene mangt og meget om årsak til autisme, men det burde vært obligatorisk å sette seg inn i hva enkelte leger klarer å oppnå med relativt enkle virkemidler når de går inn i forskningsmaterien og ser etter behandlingsmuligheter – og benytter de mulighene som eksisterer. Dette er også en konferanse for personer med diagnoser innen autismespekteret, eller foreldre med ansvar for barn med diagnoser innen autismespekteret, som ønsker en innføring i forskning og de mulighetene leger og en selv har tilgjengelig for behandling av autismesymptomatikk.

Dette er den 3. “Autisme kan behandles” konferansen som avholdes ved Rikshospitalet.

 

Her er invitasjonen og programmet:

Velkommen til konferanse 11. – 13. september 09 på Rikshospitalet i Oslo! 
Autisme  – en livsvarende gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, eller tar vi feil?
 
Dokumentert vitenskapelig forskning viser til underliggende forstyrrelser i immunsystemet, i nervesystemet og også gastrologisk og metabolsk hos pasienter med autisme. Hva skjer når man utreder denne pasientgruppen ytterligere medisinsk og behandler dem?
 
Vi har samlet verdens fremste forskere og leger innen biokjemi, medisin og anvendt adfersanalyse med fokus på autismediagnosen  i tre dager i Oslo.  Vi ønsker leger, forskere, foreldre og opplæringsanvarlige velkommen til konferanse.
 
 
Med vennlig hilsen,
Kathrine Ebbesen Rør og Hanne Bjørg Walker
Vår Vei
 
Se vår imponerende liste forelserere:
 
Professor Mae Won-Ho
Professor Jeremy Nicholson
Statstipendiat Olav Albert Christophersen
Dr. Doreen Granpeesheh
Dr. Jeff Bradstreet
Professor Tore Midtvedt
Professor Svein Eikeseth
Lege Kjell Arne Bustnes
Lege Geir Flatabø
Lege Katarina Lien

 
 www.autismekanbehandles.no

Arrangør: Foreldrenettverket Vår Vei

Sponsorer av konferansen er Norsk Protein Intoleranse forening http://www.npif.no/ og behandlingsklinikken BiomedClinic .

Konferanseprogram:
Vi gjør oppmerksom på at endringer i programmet kan forekomme.   (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fett vil ikke gjøre deg både feit og tynn samtidig.
Hvis hypotesen sier at vi blir tykke av å spise fett, mens forskningen viser det motsatte, så betyr det ganske enkelt at hypotesen er feil.

[...]

Paradokser som er til hinder for vitenskapelig fremgang og som i dette tilfellet bidrar til at svært mange mennesker føler seg mislykket og utilstrekkelig når det de blir fortalt er den rette veien til lavere vekt, ikke virker.

Vel talt fra Pål Tangen Jåbekk. Få med deg hele kronikken på forskning.no

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG omtaler en studie i dag som påstår at fettrik mat kan gi deg bakrus.

Jeg har lest en del slike studier, og sjekket hva rottene faktisk fikk å spise. Svært ofte er “diettkosten” i studien langt fra fettrik. Tvert i mot er studiekosten ofte full av fruktose, mel og andre karbohydrater. Hvilket fett som er benyttet som rottefôr har faktisk også relevans. Hva forskeren har satt seg fore å “bevise” preger gjerne tolkningen av dataene, og media elsker å blåse opp irrelevante kommentarer.

Som dette helt irrelevante sitatet til redaktøren i tidsskriftet som har publisert den omtalte studien i dag er et godt eksempel på;

“It’s nothing short of a high-fat hangover,” said Gerald Weissmann, M.D., Editor-in-Chief of The FASEB Journal. “A long weekend spent eating hotdogs, French fries, and pizza in Orlando might be a great treat for our taste buds, but they might send our muscles and brains out to lunch.”

Pizza og pommes frites er ikke å anse som bare fettrik mat. 
Pizza og pommes frites er nemlig mat full av karbohydrater.

Rottene i den omtalte studien  fikk neppe hverken pizza, pommes frites eller pølser, og media har nok en gang laget et oppslag som gjør folk mer forvirret enn klokere.

Her er forøvrig ett innlegg som går gjennom hva som egentlig ble undersøkt når rottene gikk fra karbohydratrik mat til fettrik mat.

Ja ja..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00