Når mat gjør deg frisk…

Det er egentlig bloggpause her, men det svenske Livsmedelsverket  fortjener litt positiv oppmerksomhet.

De kommenterer en nylig publisert meta-analyse som har sett på kohortstuder om inntak av mettet fett, og utvikling av hjerte- karsykdom (og slag).
Mettet fett er i stor grad animalsk fett.

Livsmedelsverket har frem til nå hevdet følgende  ..för mycket mättat fett kan leda till hjärt- och kärlsjukdom.

Kommentaren fra Livsmedelverket til meta-analysen lyder slik:
Det verkar inte finnas ett direkt samband mellan intaget av mättat fett och hjärt- och kärlsjukdom.

Noe sier meg de måtte trekke pusten dypt før de skrev den setningen.

Her er selve meta-analysen:
Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM.
Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease.
Am J Clin Nutr. First published ahead of print January 13, 2010

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det mulig å lage rundstykker på 1-2-3 som hverken inneholder hvete, melk, egg eller gjær? Superallergenene som mange sliter med? Rundstykker som i tillegg faktisk kan sies å være “sunt” fordi det inneholder både havregryn og 3 sorter frø, OG smaker godt?

Jepp! Det går.

En kreativ leser tok fatt i røre-klaske-smøre knekkebrød oppskriften, tilsatte litt bakepulver, jobbet litt med konsistensen – dæljet røren i muffinsformer og satte ned steketiden: og vips: røre-klaske-dælje rundstykker. Ingen heving, ingen elting – kun røre sammen og sette i ovnen.
Du trenger ikke en gang følge oppskriften slavisk. Annet mel går sikkert fint. Jytte er bare det som er testet ut. Vil du ha litt mer sesamfrø eller solsikkefrø så justerer du bare etter humør og forgodtbefinnende. Dette er en ekte “slumse-oppskrift”. Andre frø/nøtter kan helt sikkert også brukes – etter smak.

Så her er altså oppskriften på superenkle rundstykker, uten alt “uffent”, som smaker nydelig, og i tillegg er sunne:

Oppskrift – Rundstykker
Før du finner frem ingrediensene kan du sette ovnen på 200 C

2 dl Jytte mel 
2 dl glutenfrie havregryn
1 dl solsikkekjerner/frø
1/2 dl linfrø 
1/2 dl sesamfrø
1 ts salt (gjerne toppet, det gir god smak)
1 ts bakepulver (toppet)
Vann.. ca 3-4 dl

Rør det tørre sammen
Rør inn vann til konsistensen er “litt” seigere enn grøt
Dælj en passe dæsj i muffinsformene.

Deigen vil heve under steking pga bakepulveret, så spar litt plass til hevestørrelsen. Antall rundstykker du får ut av denne mengden deig kommer litt ann på størrelsen på muffinsformene dine. Jeg fikk 6 store rundstykker ut av denne mengden.

Stek rundstykkene i ca 20 minutter (på 200C).

Nyt!
 Og stor takk til .. ja du vet selv :-)

Vurdert til: av 121 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Litt lesestoff interessant for kostholdsinteresserte er hentet fra siste nummer av legenes tidskrift Tidsskriftet.

Kronikken “Myndighetenes ernæringsråd bør revideres”
Skrevet av Poleszynski, Mysterud, Lindberg og Bruset
http://www.tidsskriftet.no/index.php?nyhe_id=20630

Medisinaldirektør Karl Evang hadde i 1938 klare oppfatninger om hvordan «et moderne sundhetsapparat» burde utformes. Viktigst var å samordne Storting og Regjering med medisinsk ekspertise. Statlige ernæringsråd ble til mens forskning, byråkrati, landbruk, industri og handel inngikk i tettere samarbeid. Dette grunnleggende spørsmålet ble imidlertid aldri belyst: Hva er mennesket genetisk og evolusjonært tilpasset å spise?

I samme nummer en interessant betraktning på irritabel tarm fra Gastrologspesialistene på Haukeland med den finurlige tittelen «Fem om dagen» – tøft for magen?
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1916938

Inntak av frukt og grønt har en rekke positive helseeffekter. «Fem om dagen»-forkjempere, fiberentusiaster og ortorektikere må likevel ikke glemme at de gamle klinikerne anbefalte skånekost for følsomme mager. Moderasjon og nyansering av anbefalingene er nok klokt: Å innføre gratis frukt og grønt i alle skoler kan føre til mye skrik og skrål. Vi vil tillate oss å minne om at Burkitts fiberhypotese fremdeles er en hypotese. Vi har tykktarm for at vi skal kunne spise gress (6) – men personer med irritabel tarm bør ikke spise som en hest.

Og ikke minst.. en anmeldelse av Iver Mysterud´s bok Mat, mennesket og evolusjon som det bare er å si wow til:
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1917973

Mysterud skriver: «Evolusjonstenkning er beklagelig nok ikke integrert i den ernæringslæren som predikes av ledende ernæringsforskere i vestlige land, dette gjelder også Norge. Rådene som gis kan være en direkte årsak til mange av de omfattende helse- og adferdsproblemene vi sliter med i vestlige land.» Dette er alvorlig, og jeg vil anbefale boken til alle som ønsker å orientere seg om evulosjonsteorier og deres mulige betydning for sunt kosthold.
A. Berstad

Årets julegave-bok til ernæringskyndige og kostholdsinteresserte?

Ha en fin helg alle

Vurdert til: av 60 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva bærer du i ditt hjerte?

Hva er ditt budskap til verden?

Vurdert til: av 59 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er vi livredde her i landet for å ta inn over oss at kumelk og hvetemel kan ha uønskede helseeffekter?

Det er nemlig påfallende hvor redigerte enkelte helseartikkeler i norske media er. Hvis forskningsdata antyder at kumelk eller hvete er involvert i sykdom eller psykiske lidelser så omtales ikke studien, eller omtalen redigeres, slik at negativ omtale av kumelk eller hvete fjernes. 

Dagens eksempel er omtale av en studie i England, som går på kosthold og depresjon. Her er VGs fremstilling av studien. Finner du ett ord der om kornprodukter og kumelksprodukter? Jeg tittet med lupe – men fant det ikke.

I BBCs artikkel, som det henvises til fra forskning.no, har journalistene faktisk tatt budskapet i studien på alvor. Det som møter leseren er en innfelt video med intervju av en tidligere deprimert voksen mann. I videoen sier han klart og tydelig at depresjonen forsvant når han fjernet kumelksprodukter og hvetemel fra kosten. Dette ganske viktige poenget, svært relevant for alle som lider av depresjon, nevnes ikke med ett ord i norske media.

I tillegg redigerer både VG og forskning.no bort de skumle ordene prosesserte korn (mel – det er hovedsakelig hvete) og fete kumelksprodukter fra setningen de har oversatt – den setningen som beskriver hvilken kost deltagerne som hadde høy depresjonsrisiko spiste:

They split the participants into two types of diet – those who ate a diet largely based on whole foods, which includes lots of fruit, vegetables and fish, and those who ate a mainly processed food diet, such as sweetened desserts, fried food, processed meat, refined grains and high-fat dairy products.

Sistnevnte gruppe er altså de som er mest utsatt for depresjon. Media velger å redigere bort det norske kostholdets to hovedingredienser: hvete og kumelksprodukter. Det er litt uhørt kanskje? Å presentere objektive forskningsdata om det sverter brødskiven og melkeglasset vårt?

Det vi får presentert er uansett ikke objektiv helsejournalistikk. Dette er redigert videreformidling som ikke gir noen som helst verdi for de som (i dette tilfellet) er rammet av depresjon. Ønsker vi objektiv helseinformasjon som kan føre til noe nyttig for folk som sliter med depresjon, eller syns alle det er helt ok at pressen opererer på samme nivå som reklamemaskineriet til enkelte av matprodusentene der propaganda er stikkordet?

Jeg bare lurer.

Her er forøvrig en bedre fremstilling av studien på depresjon og kosthold som omtales i VG-artikkelen, på forskning.no og i dette blogginnlegget. (Selve studien må kjøpes for å leses).

For ordens skyld, siden det dukket opp en kommentar som påpekte noe viktig om årsakssammenhenger. 
Jeg har lest selve studien, og forskerne har gjennomgående forsøkt å korrigere for muligheten om at graden av, eller mangel på depresjon i utgangspunktet styrer valg av mat – men de finner ikke denne sammenhengen. Det de finner er motsatt årsakssammenheng. At valg av mat indikerer om man er beskyttet mot, eller disponert for, å utvikle depresjon i fremtiden.  Og selvfølgelig føyer de til at ukjente underliggende faktorer kan spille inn. Eksempler på slike underliggende faktor kan feks være tarmflora, virusinfeksjoner osv.  

Vurdert til: av 92 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det som skjer nå kan nesten betraktes som litt vidunderlig for ME-pasienter.

I fall du ikke har fått det med deg: Det skrives noe som kanskje kan betegnes som medisinsk historie om dagen. Det er gjort et konsist funn av et smittsomt retrovirus kalt XMRV i blodlegemene til pasienter med CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom), men Folkehelseinstituttet så ikke ut til å vie aktiviteten på dette forskingsfeltet særlig oppmerksomhet.

Nå ser det rett og slett ut som at Folkehelseinstituttet kan ha vært for opptatt på annet hold, slik at ME/retrovirus-studien kan har kommet litt i skyggen av andre viktige saker.

Etter at flere av pasientene henvendte seg til myndighetene i går, på en vennlig, saklig og ryddig måte, tok nemlig Folkehelseinstituttet raskt stilling til studien og orientert det norske folk om hvordan de ser på forholdet.

Direktør Geir Stene-Larsen sier: ”Det er en sykdom vi vet lite om. Derfor er en hver ny kunnskap verdifull.” Og ”Dette er et forskningsfelt vi vil følge med stor interesse fremover.” 

Jeg får sånn umåtelig lyst til å si: død og pine. Dette kan gi et reelt håp for de som er rammet av sykdommen om bredere kunnskapsbasert oppfølging fremover. Neste akt i utviklingen innen ME-feltet blir spennende.

Ny innsikt, bred kunnskap og stor interesse kan faktisk føre til et mangfold av reaksjoner som gir gode resultater fremover. Gode resultater for alle parter involvert.
Så langt, så bra!

Mer informasjon på bloggene This is ME – rutts tankespinn, Marias Metode og SerendipityCat (og sikkert mange andre blogger også, tips gjerne).

Ps. til Funkster:
Hvem enn du er; Det er imponerende å se hva du får til.

Vurdert til: av 75 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Samme dag som mange gispet over utnevnelsen av Obama til årets fredspris, gispet antageligvis en del ME-rammede over en sterk, solid og oppsiktsvekkende studie som ble publisert i Science.

The Whittemore-Peterson Institute har gjort et overraskende funn av et retrovirus i immuncellene til de menneskene som i USA får diagnosen CFS. Det er den sykdommen vi her i landet noen ganger omtaler som kronisk utmattelsessyndrom, eller ME (myalgisk encefalopati).

Begrepet “utmattelse” er i beste fall litt vagt. Utmattelse følger med hos de fleste, men skygger fort over pasientenes beskrivelser av sterke persepsjonelle plager, som lyd og lyssensibilitet. Kognitive forstyrrelser som hukommelsessvikt, lese- og taleproblemer. Emosjonelle forstyrrelser. Smerter, muskulære problemer, tarmproblemer, vaskulære fortyrrelser. Følelsen av å gå med konstant influensa. osv osv osv.
Veldig mange av disse menneskene er altså langt fra “bare utmattede”. ME-rammedes beskrivelser viser til et enormt spekter av symptomer og forstyrrelser som peker på en underliggende felles somatisk årsak. Flere forskere har sammenlignet symtomatikken med den de ser hos AIDS-rammede.

Denne felles underliggende somatiske årsaken kan nå altså vise seg å være et smittsomt retrovirus. Og det kan angå langt fler enn de ME-rammede.

Etter at studien på retroviruset ble publisert har det kommet frem data som viser at 95% av de syke ME-pasientene har antistoffer mot XMRV. Det har også kommet frem at mennesker med fibromyalgi og atypisk MS har testet positivt på antistoffer mot dette retroviruset. Og sist, men ikke minst.. forskerene forteller at de også finner antistoffer mot dette retroviruset hos testede personer som har diagnosen autisme. Rundt 4% friske mennesker ser ut til å være bærere av retrovirus uten utvikling av symptomer akuratt nå. Det kan faktisk være deg.

Hvor stort dette funnet er, kan få svare på i dag. Men det er stort. Enormt stort. 
Seriøse aktører har begynt å hviske det betydningsfulle begrepet “paradigmeskifte” i vår forståelse av enkelte sykdommer.

Det er samtidig litt påfallende at norske helsemyndigheter er totalt tause om XMRV. Det har ikke kommet en eneste offisiell kommentar til studien. Pr. i dag står det absolutt ingenting om XMRV hos helsedirektoratet. Det er ingen informasjon i dag om XMRV hos Folkehelseinstituttet og pr. i dag fins absolutt ingen informasjon om XMRV hos Helse- og omsorgsdepartementet. 

Noen få aviser har skrevet om studien. Som VG, Aftenposten og nettavisen. Forskning.no har lagt ut en liten artikkel om studien. En psykiater barnelege har uttalt seg litt vagt om studien i et radiointervju.

Har våre helsemyndigheter bevisst valgt å ta en taus vente-og-se holdning?

Til sammenligning. I USA har de offisielle helsemyndighetene for lengst gått ut med informasjon.
ESME, Forskersammenslutningen som tok ME på alvor for en stund siden har allerede samlet relevant informasjon om XMRV på nettsiden sin. Det ser ut som om det forberedes flere forsker-kongresser og planlegges i høyt tempo massivt arbeid for å komme videre med XMRV-funnet. I USA. Ikke her.

Ok. Det er kanskje lurt for myndighetene å la informasjonen synke inn. Reflektere over en del aspekter ved helsevesenets håndtering av de rammede, og sette opp noen foreløpige spørsmål som må avklares. Det tar tid å ta inn over seg betydningen av at enkelte sykdommer ser ut til å ha en totalt annen etiologi enn det noen har valgt å tro i veldig mange år. Flere studier må bekrefte funnet, selv om den opprinnelige studien er svært god og sterk. Flere studier må klargjøre hvilke tester som kan benyttes for å avdekke hvem som er smittet. Flere studier må til for å kartlegge smitteveier. Flere studier må til for å kartlegge nye mulige behandlingsmetoder.

Men pr. i dag har vi altså den absurde situasjonen at det er de ME-rammede i Norge, og andre lands media og helseinstitusjoner- og organisasjoner, som informerer det norske samfunnet om sykdommen som i det stille nå er i ferd med å endre navn fra CFS/ME til:  X-associated neuro-immune disease. 

Tante grønn har noen svært gode innlegg om ME-forskningen. Her ett.
Marias metode like så. Ett eksempel her.  Det fins fler bloggere som skriver om ME og følger utviklingen. Som SerendipityCat, Petterblogg. Følg listene over andre bloggere disse privatpersonene har gjort tilgjengelig, og du vil finne mye informasjon.

Men at norske myndigheter er totalt stille betyr faktisk at vi ikke vet om de i det hele tatt har fokus på dette nye forskningsfunnet. 

Er vår nye helseminister orientert?

At helsemyndighetene er totalt stille betyr blant annet:

• At du ikke kan vite om relevante immunologer, virologer og forskere i medisinske felt i Norge, der retrovirus er relevant forskningstema, er kontaktet med tanke på å delta i en forskergruppe med fokus på ME.
• At du ikke kan vite om norske myndigheter kommer til å bevilge midler til mer forskning på dette retroviruset, og forskning på nye behandlingsmetoder.
• At du ikke kan vite om de gjør forberedelser for å ta i bruk tester for å påvise antistoffer mot viruset så fort testen er tilgjengelig i USA.
• At du ikke kan vite om de planlegger å teste blod i blodbanken for dette retroviruset. Retrovirus har det med å smitte gjennom blod.
• At du ikke vet om myndighetene vil avdekke om du er en av de smittede med XMRV som potensiellt kan utvikle ME feks etter høstens vaksinerunde eller etter den første og beste influensaen som kommer din vei.
• Og du kan ikke vite om helsemyndighetene har noen som helst plan om å ivareta deg som potensiellt retrovirus-syk etter beste evne med den nye kunskapen i bakhånd. ME-pasienter får i dag i praksis ingen behandling ut over tilbud om å snakke med en psykolog og forøvrig ta det med ro.
• At du ikke kan vite om helsemyndighetene i det hele tatt vurderer strakstiltak for de som viser tegn til å bli bli langvarig syke, potensiellt tiltak for barn som viser tegn til å utvikle autisme, etter vaksinen i høst. 
• At du ikke kan vite om legeforeningen har fått mandat om å planlegge arbeidet med å informere fastlegene i forhold til å sjekke norske pasienter for retroviruset så fort testene foreligger
• At du ikke kan vite som ME-syk om ME-senteret på Ullevål sykehus har fått utvidet mandat, eller vil få utvidet mandat, i forhold til å kartlegge og informere om retrovirusfunnet til leger og pasienter.

Og dette er noen få av flere alvorlige forhold man burde kunne forvente at helsemyndighetene bør ha en slags plan og fortløpende oversikt over – siden spørsmålene ser ut til å møte dem om svært kort tid. 

Men vi vet altså ikke i det hele tatt om norske helsemyndigheter kjenner til XMRV. Eller om norske helsemyndighetene har fokus på XMRV. Hverken om det er tema i internmøter, om de har telefonsamtaler med amerikanske helsemyndigheter eller om de i det minste diskuterer om hva forskere syssler med “over there” mens de tar seg en kaffe i lunsjen. Vi vet absolutt ingenting om hva helsemyndighetene tenker eller mener om dette retroviruset. 
 
Greit nok at mange forhold knyttet til et splitter nytt smittsomt og potensiellt veldig alvorlig sykdomsfremmende retrovirus er uavklart.

Men i det minste bør man kunne forvente at helsemyndighetene gir et signal om at de har fanget opp alvoret.

Men altså.. Pr. i dag er signalet – total stillhet -

Personlig syns jeg ikke stillhet er et særlig tillitsvekkende signal.

Vurdert til: av 93 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun heter Linda.
Det er 6. dagen hun er uten overgangsmedisin (fra metadon) og hun sitter på området til Oslo universitetssykehus og venter på livreddende behandling.

Oppdatert: Dette er 4. dagen hun sitter og venter på tilbakemelding fra sykehuset. Legen hennes Joe Ekgren skriver i dag:

Margreth Olin forteller besjelet om tilblivelsen av filmen “Engelen” og deler tanker om ansvar, følsomhet og kjærlighet på frokostmøtet på juridisk fakultet. Jeg forteller om Berge Livs sit-in aksjon og feilbehandling i spesialisthelsetjenesten. Mange gjenkjennende nikk i salen. Fine håpsfortellinger innleder dag 4 av sit-in aksjonen ved Oslo Universitetssykhus LAR-Øst kl. 11. 

Sett utenifra ser det ut som om Linda ikke får behandling fordi sykehuset har gjort saken hennes til en prinsippsak. De nekter å gi overgangs-behandling på prinsipiellt grunnlag. Ikke på grunn av økonomiske-  og ikke på grunn av helsemessige- , men på prinsipiellt grunnlag.

Er det din datter som sitter der? Søster? Venninde? Tante? Ikke? Kunne det ha vært det? Godtar vi at mennesker nektes livreddende behandling på prinsippiellt grunnlag?

Linda sitter der akurat nå. Linda er narkoman. Og det ser ut som hun kjemper, og har kjempet, en flott kamp for å komme seg på bena. Nå nektes hun altså videre behandling. Følg saken hennes på Berge Liv

Mens hun venter på sykehusets avgjørelse anbefaler jeg at du lytter på et par radiointervju gjort med legen hennes, Joe Siri Ekgren:

På livet laus,
Nettradio:  http://bit.ly/PaaLivetLaus
Portrett med oppsøkende virksomhet i brukermiljøet på Oslo S, “Sit-in”-aksjon på Oslo Universitetssykehus, Avdeling avgiftning Narkotika, og samtale med LAR-pasienten Linda
Sånn er livet
Nettradio:  http://bit.ly/SEL-2-Okt-09
Oppptak fra oppsøkende virksomhet på Oslo S sammen med Fransiskushjelpen

Også kan du kanskje reflektere litt over hvordan du hadde følt det, om det faktisk var en du brydde deg om som satt på sykehusets område og ble nektet behandling..

Vil vi ha det slik?

Vurdert til: av 93 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tja. What to say.
Her er enda en studie der forskere har sett på antistoffer mot hveteproteiner hos schizofrene. De fant forhøyde verdier av anti-gliadin. En prøve som nå i stor grad er faset ut av det standariserte testpanelet i helsevesenet, fordi testresultatene ikke entydig peker på cøliaki.

Sitat fra den nye studien:

Gluten sensitivity may be defined as a state of heightened immune response to ingested gluten, the most common clinical manifestation of which is celiac disease, an inflammatory enteropathy that is characterized by villous atrophy and lymphocytic infiltration in the small intestine in genetically predisposed individuals. [...]

The aim of this study was to investigate the link between gluten sensitivity and schizophrenia by characterizing the immune response in patients and control subjects. Our results reveal an immunologic response to gluten in individuals with schizophrenia that is clearly different from that in celiac disease.

Så. Mange med schizofreni har en forhøyet immunologisk respons mot hveteproteiner, men altså ikke cøliaki.  

Mer sitat:

The observation that some schizophrenia patients have  elevated anti-gliadin antibodies is intriguing. While the majority of these individuals do not appear to have celiac disease, the presence of antibodies to gluten points to the existence of shared mechanisms with celiac disease. Increased intestinal permeability, a presumed essential event in the triggering of celiac disease, may be one such factor.

Intestinal permeability, også kalt leaky gut, (permeabel tarm), er forøvrig en tilstand som blant annet en forsker med navn Fasano mener å ha dekning for å hevde kan relateres direkte til hvete. En tarmtilstand som ser ut til å være en grunnleggende problemstilling for svært mange med diabetes, psykiske sykdommer, autoimmune sykdommer mm.

However, the mechanism of the observed antibody reactivity to gluten in schizophrenia appears to be fundamentally different from celiac disease. As such, the heightened immune response to gluten deserves further attention and research in determining its importance and relevance to the pathogenesis of schizophrenia, independent of concomitant celiac disease. Further detailed characterization of the antibody response to gluten and other dietary proteins of concern, including casein, is likely to enhance our understanding of the significance of the immune system and its response to foreign antigens in schizophrenia and other neuropsychiatric abnormalities. The elucidation of this relationship may lead to new methods for the diagnosis, prevention, and treatment of schizophrenia and related disorders.

Så, dette er nok en begrunnet oppfordring fra en forskergruppe om å vie mer interesse på immunologisk respons mot matproteiner hos personer med psykisk sykdom.

Interesserte kan jo også ta en titt på hva som kan skje om personer rammet av schizofreni reduserer karbohydrater og tilfører kosten mettet fett (ja, det fettet vi blir advart mot).
Spoiler: lyd og synshallusinasjoner forsvinner og pasienten blir roligere.

Å endre kosten fra dagens industrialiserte melk- mel, sukker, tilsetningsstoff fylte kosthold - til ekte, næringsrik mat tuftet på matprinsipper vi har overlevd på gjennom tusenvis av år – er enkelt, billig, og med mulige helsemessige kjempegevinster for de som i dag er syke.

Men å tro at helsevesenet vil fokusere på dette, anbefale, og kanskje til og med tilrettelegge for, endret kosthold for mennesker rammet av psykisk sykdom, er tydeligvis naivt.

Forstå det den som kan.

Novel immune response to gluten in individuals with schizophrenia.
Schizophr Res. 2009 Sep 10;
Authors: Samaroo D, Dickerson F, Kasarda DD, Green PH, Briani C, Yolken RH, Alaedini A
(mer…)

Vurdert til: av 127 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vanskelig å finne den økologiske maten? Vet du ikke hva som finnes eller hvem som har det? Utvalget øker stadig, så en komplett oversikt er vanskelig å lage, men her presenterer Oikos de største produktgruppene og gi tips om hvor disse varene kan kjøpes:

http://www.oikos.no/newsread/news.asp?docid=10738

Vurdert til: av 130 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Madhu, som lager utrolig gode, sunne kaker, har sendt ut en epost om “kakeslabberas” på Eger Café som jeg med glede bringer videre.

Oppdatering: Eger Café vil ha dette gluten- og melkefrie kaketilbudet fast fremover!

“KAKESLABBERAS” på Eger kafé
tirsdag 15. september kl 13.00 – 23.00

Be med noen du er glad i for å nyte smakfulle, råe kaker på Eger Café, sentralt i Oslo, Øvre slottsgate 29/Karl Johans gate 23 b.  Her serveres 5 av Madhu´s magiske kaker. Alle er som vanlig uten melk, sukker, gjær og gluten. Og fulle av enzymer og næringsstoffer.

Du kan velge mellom 5 råe kaker:

Ekstra rimelige priser (åpningstilbud) kr 44  (vanlig pris kr 58)
Mulig med take-away.
Beste hilsner fra Madhu – Madhu´s magiske mat
www.madhusmat.no
tlf 47253272

• “Blå fantasi” – blåbærkake med nøttebunn og hvit sjokolade med sjokoladebiter.
• “ Heftig sjokoladekake” – sjokoladekake med et hint av jordbær. En kake som virkerlig dekker sjokoladebehovet!
• “ Gulerot ekstase” Saftig gulerotkake med nøttebunn og vaniljekrem
• “Strålende appelsinkake” – sjokoladekake med et hint av appelsin, karobbunn og vaniljekrem
• “Fristende bringebær” -frisk bringebærkake med nøttebunn, vaniljekrem og sjokoladebiter.

Ps. Alle som er interessert kan be om å komme på epostlisten hennes, for å få direkte informasjon om åpningstider og menyer på madhus mat, og andre steder hun serverer!

Vurdert til: av 137 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Restless legs syndrome, på norsk “rastløse ben”, er en tilstand med ubehagelig kribling i bena, og en notorisk trang til å bevege på føttene.  Syndromet er assosiert med søvnproblemer og i tillegg unormalt mye bevegelse av armer og ben under søvn.

Rastløse ben har blitt relativt vanlig i befolkningen vår. Funn i sverige viser at 11% lider av denne tilstanden. Ca 1/4 har så store ubehag at de får dopaminerge medisiner (lav dose av noe også parkinsonspasienter får).  

Tilstanden er assosiert med lavt jernnivå (som er koblet til glutenintoleranse).
Gjett hva de finner i en nylig publisert studie: Jo, også økt forekomst av cøliaki blant mennesker med rastløse ben.

Cøliaki er en intoleranse mot glutenproteinet i hvete, og er en intoleranse som blant annet ødelegger tarmen. Så, både jernmangel og rastløse ben er altså koblet til glutenintoleranse.

Kanskje det ikke var så lurt å innføre hvete som hovedkorn i kosten vår på 1900-tallet?

Har du rastløse ben, eller jernmangel for den saks skyld, bør du uansett vurdere å be om en cøliakiutredning.

Og uavhengig av hva den utredningen viser forsøke det aller enkleste.. kutte ut brødet, pastaen og andre hvetekilder og lev glutenfritt i et halvt år og se om du får det bedre.

Celiac Disease Is Associated with Restless Legs Syndrome.

Dig Dis Sci. 2009 Sep 3;

Authors: Weinstock LB, Walters AS, Mullin GE, Duntley SP

PURPOSE: Celiac disease may be associated with restless legs syndrome (RLS) because of an association with iron deficiency. Often, RLS negatively affects quality of life but may remain undiagnosed. This study evaluated the association between celiac disease and RLS. RESULTS: The incidence of RLS among 85 patients with celiac disease was 35%, with a prevalence of 25% compared with 10% of spouses (P < 0.02). In 79% of patients with RLS and celiac disease, neuromuscular symptoms began during or after onset of gastrointestinal symptoms. Iron deficiency was present in 40% of celiac patients with active RLS compared with 6% of patients without RLS (P < 0.001). After 6 months of a gluten-free diet, RLS symptoms improved in 50% of 28 patients. CONCLUSION: Screening for celiac disease in patients with RLS is important since this commonly overlooked silent disease may be a correctable factor for some patients with idiopathic RLS.

Vurdert til: av 130 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Margit Vea har skrevet et fint innlegg for DinMat som tar for seg noen innvendinger mot å velge vegetabilsk margarin fremfor kumelksmør.

For mer dybdeinformasjon om flerumettede og mettede fettsyrer og kostholdsforskning forøvrig anbefales Whole Health Source og Hyperlipid.

I “gode” gamle dager stekte de forøvrig maten med fettet fra feks grisen, helte resten av stekefettet i vellinga og smørte smørklatter på flattbrødet..

Vurdert til: av 137 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vitamin D mangel har fått enorm oppmerksomhet innen medisinsk forskning de siste årene. Nær sagt alle syke, være seg hjerte- karsykdom, autisme, diabetikere, andre med autoimmune sykdomer osv ser ut til å ha for lave verdier av dette hormon-vitaminet. http://www.vitamindcouncil.org/ har mer informasjon om vitamin D.

Fisk,  og spesiellt sol, er som kjent gode kilder til vitamin D. Men siden mange spiser lite fisk, og mange er lite ute i solen (mot for tidligere tider), kan det kanskje være interessant at vi ser ut til å ha flere kilder til dette vitaminet.

Animalsk fett, som vi blir bedt om å fjerne fra kosten, og kjøtt, har både et innhold av D3 og 25OHD3 -..og ikke D2-varianten som er tilsatt meieriprodukter.

Korreksjon: Det er D3 (utvinnet fra fåreull) som blir tilsatt meieriprodukter under produksjonen.
D2 er D-vitamin hovedsaklig fra vegetabilske kilder. D3 er D-vitamin fra animalske kilder (inkl. fisk). Sistnevnte, D3, er da også den varianten vi lager selv gjennom kontakt med sollyset. D3 omdannes i leveren til 25OHD3, som blir omdannet videre i nyrene til den aktive vitamin D varianten (1,25-Dihydroxyvitamin D3). Sistnevnte aktive versjon av vitamin D er å betrakte som et hormon, og kan ikke tilsettes matvarer blant annet pga rask nedbrytning.

Sammenligner man innholdet av vitamin D mellom et melkeprodukt og svinekjøtt får man disse tallene:
Vitamin D tilsatt i Tine Ekstra lett melk er 0,4 µg pr. 100g

Vitamin D funn gjort i svinekjøtt (hentet fra studien nedenfor, varmebehandlett kjøtt) er
vitamin D3: snitt 0.18 (varierer fra 0.11–0.28) μg pr. 100 g
25OHD3: snitt 0.13 (varierer fra 0.10–0.18) μg pr. 100 g

Og som også nevnt i studien – 25OHD3 har fra 1,5 til 5 ganger mer biologisk aktivitet enn prohormon-vitaminet D3.

Sett med mine øyne kan man faktisk få i seg en god mengde D3/25OHD3 gjennom feks bacon, og ved fettrike kjøttvalg, faktisk mer, enn gjennom melkeprodukter som har vitaminet kunstig tilsatt.

I matvaretabellen til helsemyndighetene er forøvrig ikke denne detaljen om vitamin D3 i kjøtt og fett oppført, av meg ukjente grunner.

Ref: 

Journal of Food Composition and Analysis
Volume 16, Issue 5, October 2003, Pages 575-585 
 
Vitamin D3 and 25-hydroxyvitamin D3 in raw and cooked pork cuts
Ina Clausen, Jette Jakobsen, Torben Leth and Lars Ovesen,
The Danish Veterinary and Food Administration, Institute of Food Safety and Nutrition, 19 Mørkhøj Bygade 19, Søborg DK-2860, Denmark

Received 25 July 2002;  revised 17 February 2003;  accepted 17 March 2003. ; Available online 24 July 2003.

Abstract
The contents of vitamin D3 and its metabolically active metabolite 25-hydroxyvitamin D3 (25OHD3) were examined by HPLC in different parts of four common raw pork cuts (loin boneless, leg inside, thin belly, neck) and in cooked meat (loin boneless). In whole raw pork cuts, varying in fat content from 2.2 to 26.5 g/100 g, concentrations of vitamin D3 from 0.05 to 0.21 μg/100 g were measured. Pork cuts also contained significant amounts of 25OHD3, from 0.07 to 0.14 μg/100 g. Further, the study demonstrated that most of the vitamin D3 and 25OHD3 is located in the fatty tissues, and that rind, despite its limited fat content, has a high concentration of vitamin D3 and 25OHD3. Cooking increased vitamin D3 and 25OHD3 calculated per 100 g of tissue in all parts and in the whole cut (in whole cuts in raw and cooked meat, respectively: vitamin D3: 0.15 (0.08–0.24) μg/100 g and 0.18 (0.11–0.28) μg/100 g; P=0.33; 25OHD3: 0.09 (0.06–0.18) μg/100 g and 0.13 (0.10–0.18) μg/100 g; P=0.02); however, correcting for differences in dry matter content, ameliorated all significant differences. 25OHD3 has a higher (from 1.5 to 5 times) biological activity than vitamin D3. Meat 25OHD3 contributes significantly to vitamin D activity. Food databases should include concentrations of both vitamin D and 25OHD.
 

Journal of Food Composition and Analysis
Volume 20, Issue 2, March 2007, Pages 90-98 

Original Article
Concentrations of vitamin D3 and 25-hydroxyvitamin D3 in raw and cooked New Zealand beef and lamb

Roger Purchas, a, , Maggie Zoua, Philip Pearcea and Felicity Jacksona
Institute of Food, Nutrition and Human Health, Massey University, Palmerston North, New Zealand

Received 24 September 2005;  revised 29 June 2006;  accepted 3 July 2006.  Available online 14 August 2006.
Abstract
Meat from four lamb cuts and four beef cuts was assayed for vitamin D3 and 25-hydroxyvitamin D3 (25OHD3) before and after cooking. Vitamin D3 was measured by HPLC, while 25OHD3 was assayed using a radioimmunoassay method developed for blood plasma. Concentrations of both these compounds tended to increase with cooking for most cuts, but retention levels were often less than 100%. Positive relationships between fat percentage and vitamin D3 were shown before and after cooking, but not for 25OHD3. For lamb, the highest levels of vitamin D3 were in the shoulder chop both before and after cooking, while levels were lowest in the rack muscle. Similar cut differences were shown for 25OHD3 concentrations. For beef there were no significant differences between the cuts for vitamin D3, but concentrations of 25OHD3 were lower in the striploin before and after cooking, Vitamin D3 levels tended to be higher in beef cuts than in lamb cuts, but the opposite held for 25OHD3. Concentrations of vitamin D3 were similar to those in other reports, but the 25OHD3 levels were at the high end of reported ranges. With 25OHD3 being more potent than vitamin D3, it is concluded that meat can make a useful contribution of this vitamin to the human diet.

Vurdert til: av 169 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Mild form for diabetes II kan reguleres ved å redusere karbohydratinntaket til 45% av måltidet (mot 55% som ernæringsrådet er i dag), men her er en 2-års studie som viser at de med alvorligere grad av diabetes II får god effekt ved en reduksjon til 30% karbohydrater i kosten.

De spiste ris, hvetenudler eller bokhvete, men også poteter frukt og kaker. Men i redusert mengde. Aktivitetsnivået ble ikke endret.

Ikke bare er effekten god, men sammenlignbar med insulinbehandling.

Så, hva er mest fornuftig? Kostholdsendring eller sprøyter?
Og.. hva fører egentlig rådet om 55% karbohydrater i kosten til for mennesker om man tenker forebygging av diabetes? Forebygger vi, eller fremmer vi diabetes med dagens kostholdsråd..

Effects of a low-carbohydrate diet on glycemic control in outpatients with severe type 2 diabetes. Haimoto H, Sasakabe T, Wakai K, Umegaki H.

ABSTRACT: We previously demonstrated that a loosely restricted 45%-carbohydrate diet led to greater reduction in hemoglobin A1c (HbA1c) compared to high-carbohydrate diets in outpatients with mild type 2 diabetes (mean HbA1c level: 7.4%) over 2 years. To determine whether good glycemic control can be achieved with a 30%-carbohydrate diet in severe type 2 diabetes, 33 outpatients (15 males, 18 females, mean age: 59 yrs) with HbA1c levels of 9.0% or above were instructed to follow a low-carbohydrate diet (1852 kcal; %CHO:fat:protein = 30:44:20) for 6 months in an outpatient clinic and were followed to assess their HbA1c levels, body mass index and doses of antidiabetic drugs. HbA1c levels decreased sharply from a baseline of 10.9 +/- 1.6% to 7.8 +/- 1.5% at 3 months and to 7.4 +/- 1.4% at 6 months. Body mass index decreased slightly from baseline (23.8 +/- 3.3) to 6 months (23.5 +/- 3.4). Only two patients dropped out. No adverse effects were observed except for mild constipation. The number of patients on sulfonylureas decreased from 7 at baseline to 2 at 6 months. No patient required inpatient care or insulin therapy. In summary, the 30%-carbohydrate diet over 6 months led to a remarkable reduction in HbA1c levels, even among outpatients with severe type 2 diabetes, without any insulin therapy, hospital care or increase in sulfonylureas. The effectiveness of the diet may be comparable to that of insulin therapy.

 
Oppdatering: Nå har svenskene fanget opp denne studien også, og kostdoktorn kaller den for en spektakulär diabetes-studie :-)

Vurdert til: av 167 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

11. – 13. september avholdes en konferanse på Rikshospitalet som alle med faglig interesse for autisme bør få med seg. Man kan mene mangt og meget om årsak til autisme, men det burde vært obligatorisk å sette seg inn i hva enkelte leger klarer å oppnå med relativt enkle virkemidler når de går inn i forskningsmaterien og ser etter behandlingsmuligheter – og benytter de mulighene som eksisterer. Dette er også en konferanse for personer med diagnoser innen autismespekteret, eller foreldre med ansvar for barn med diagnoser innen autismespekteret, som ønsker en innføring i forskning og de mulighetene leger og en selv har tilgjengelig for behandling av autismesymptomatikk.

Dette er den 3. “Autisme kan behandles” konferansen som avholdes ved Rikshospitalet.

Her er invitasjonen og programmet:

Velkommen til konferanse 11. – 13. september 09 på Rikshospitalet i Oslo! 
Autisme  – en livsvarende gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, eller tar vi feil?
 
Dokumentert vitenskapelig forskning viser til underliggende forstyrrelser i immunsystemet, i nervesystemet og også gastrologisk og metabolsk hos pasienter med autisme. Hva skjer når man utreder denne pasientgruppen ytterligere medisinsk og behandler dem?
 
Vi har samlet verdens fremste forskere og leger innen biokjemi, medisin og anvendt adfersanalyse med fokus på autismediagnosen  i tre dager i Oslo.  Vi ønsker leger, forskere, foreldre og opplæringsanvarlige velkommen til konferanse.
 
 
Med vennlig hilsen,
Kathrine Ebbesen Rør og Hanne Bjørg Walker
Vår Vei
 
Se vår imponerende liste forelserere:
 
Professor Mae Won-Ho
Professor Jeremy Nicholson
Statstipendiat Olav Albert Christophersen
Dr. Doreen Granpeesheh
Dr. Jeff Bradstreet
Professor Tore Midtvedt
Professor Svein Eikeseth
Lege Kjell Arne Bustnes
Lege Geir Flatabø
Lege Katarina Lien
 
 www.autismekanbehandles.no

Arrangør: Foreldrenettverket Vår Vei

Sponsorer av konferansen er Norsk Protein Intoleranse forening http://www.npif.no/ og behandlingsklinikken BiomedClinic .

Konferanseprogram:
Vi gjør oppmerksom på at endringer i programmet kan forekomme.   (mer…)

Vurdert til: av 150 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fett vil ikke gjøre deg både feit og tynn samtidig.
Hvis hypotesen sier at vi blir tykke av å spise fett, mens forskningen viser det motsatte, så betyr det ganske enkelt at hypotesen er feil.

[...]

Paradokser som er til hinder for vitenskapelig fremgang og som i dette tilfellet bidrar til at svært mange mennesker føler seg mislykket og utilstrekkelig når det de blir fortalt er den rette veien til lavere vekt, ikke virker.

Vel talt fra Pål Tangen Jåbekk. Få med deg hele kronikken på forskning.no

Vurdert til: av 148 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG omtaler en studie i dag som påstår at fettrik mat kan gi deg bakrus.

Jeg har lest en del slike studier, og sjekket hva rottene faktisk fikk å spise. Svært ofte er “diettkosten” i studien langt fra fettrik. Tvert i mot er studiekosten ofte full av fruktose, mel og andre karbohydrater. Hvilket fett som er benyttet som rottefôr har faktisk også relevans. Hva forskeren har satt seg fore å “bevise” preger gjerne tolkningen av dataene, og media elsker å blåse opp irrelevante kommentarer.

Som dette helt irrelevante sitatet til redaktøren i tidsskriftet som har publisert den omtalte studien i dag er et godt eksempel på;

“It’s nothing short of a high-fat hangover,” said Gerald Weissmann, M.D., Editor-in-Chief of The FASEB Journal. “A long weekend spent eating hotdogs, French fries, and pizza in Orlando might be a great treat for our taste buds, but they might send our muscles and brains out to lunch.”

Pizza og pommes frites er ikke å anse som bare fettrik mat. 
Pizza og pommes frites er nemlig mat full av karbohydrater.

Rottene i den omtalte studien  fikk neppe hverken pizza, pommes frites eller pølser, og media har nok en gang laget et oppslag som gjør folk mer forvirret enn klokere.

Her er forøvrig ett innlegg som går gjennom hva som egentlig ble undersøkt når rottene gikk fra karbohydratrik mat til fettrik mat.

Ja ja..

Vurdert til: av 166 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

..ligger på tallerkenen til Lars Sponheim.

Rett før valget dukker han jammen opp i lørdags-VG og forteller om hvordan han har blitt medisinfri fra diabetes II ved å endre kosten fra ernæringsrådets standaranbefalinger – til fettrik lavkarbo-kosthold.

Juice, brus og drikkeyoughurt er erstattet med vann. Brød, pasta, potet og alle former for sukker er tatt ut av kosten (er du helt glutenfri Sponheim?). Og selvfølgelig er kaker og pannekaker saga blott.

I steden spiser Sponheim innmat, animalsk fett (!), fete oster og smør, kjøtt- og fiskekraft, egg, grønnsaker, avokado og nøtter.

Lars Sponheim har gått ned 10 kg, fått energien tilbake, blitt kvitt høyt blodtrykk, hodepine, overfølsomhet for varme og sure oppstøt. Ja, det er sånt som ofte skjer på slik kost. Det morsomste er alikevel denne uttalelsen: Nå i ettertid ser jeg at periodene jeg var på mitt mest upopulære i partiet, var også perioder hvor jeg hadde høyt blodsukker. Nå går han i stedet rundt og er i jevnt godt humør.

Fantastisk innsats. Det er slett ikke lett å endre kosten så dramatisk som du har gjort, men jammen har du klart det. Klapp helseministeren vennlig på.. skulderen, og hils og si vi er flere som venter i spenning på når de andre politikerne skal ta etter dine nye sunne vaner :-)

Når de også erfarerer hvordan en slik kostendring kan gi markant helseeffekt – og de erfarer på egne blodprøveresultater og magemål og humør at fett er sunt og karbohydrater mindre sunt – og sukker ganske farlig – kan vi kanskje forvente noen forebyggende tiltak rettet mot barna våre… 

Du vet, de barna som i dag vokser opp med skyhøyt blodsukker, humørsvingninger, risiko for fettleverutvikling, immunsviktsykdommer, diabetes, overvekt og psykiske problemer. De barna som har foreldre som faktisk tror de gjør de rette valgene når de følger ernæringsrådets anbefalinger om ultramager kost og mengder med karbohydrater, og tenker at litt ekstra på toppen i form av brus og gummigodt ikke gjør så mye.. 

Jeg tror nemlig det vil få en markant og svært positiv effekt på svært mange samfunnsområder om vi serverte mye mer sunt økologisk valgflesk på tallerkenen til alle barn. Og på tallerkenen til foreldrene deres. 

Hva tror du Sponheim? Verdt å kjempe for?

Uansett. Lykke til videre med helsa og kosten!

Vurdert til: av 148 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis du er i tvil om hvor skadelig sukker er og vil vite mer, ta deg tid til et foredrag fra Universitetet i California.

Robert H. Lustig, MD, UCSF Professor of Pediatrics, Division of Endocrinology explores the damage caused by sugary foods. 1h 30 min

Prof. Lustig overbeviste meg. Sukker ér skadelig. Langt mer skadelig enn jeg hadde forestillt meg. Sukker, vanlig hvitt bordsukker, består av 50% fruktose (og 50% glukose). Og fruktosen i sukkeret ser ut til å være like giftig som etanol. Ja, etanol som i alkohol. I praksis ser fruktose og etanol ut til å gjøre omtrent samme skade i leveren, så forskjellen består i at du ikke får en reaksjon i hjernen når du spiser fruktose.

Få med deg denne studien også, og se hva de finner når de undersøker effekten av sukker og fruktose i kroppen. Har du ikke lyst å lese studier, så finner du kortversjonen med kommentarer her. Fruktosen er faktisk verst. Glukose er ille, men fruktose er kjempe-ille.

Så.. ikke bare ser det ut som det økte sukkerforbruket er årsaken til fedmeproblematikk, blodsukkersvingninger, dårlig immunforsvar og diabetes, men høyt inntak av fruktose kobles direkte til hjerte-karsykdom. Og er giftig.

Og sukker finner man som kjent ikke bare i brus og godteri, men i søtede frokost-kornblandinger, i juice (mest fruktose), i basisvarer som ketshup, som søtning av melkeprodukter (eks. fruktose i kakaomelken som distribueres ut på skolene og yougurter med smak). Det er sukker i halvfabrikata supper, sukker i gryterettposer og ferdigsauser, og det er sukker i søte bakevarer. Føy gjerne til stivelsen i brød og pasta som blir ren glukose (blodsukker) så fort det fordøyes.

Vi spiser mer sukkrede matvarer, fordi alt vi spiser av produsert mat er fettredusert, og fettredusert mat smaker py uten sukker.

Sukker er godt, og i tillegg avhengighetsskapende. Det er kjempevanskelig å redusere forbruket av sukker. Dessuten har vi en kultur der sukker nå representerer kos på nær sagt en hver hyggelig arena. Vi har et sukkersamfunn.

Og svært mange, veldig unge mennesker, er syke i dag av sykdommer vi tidligere forbant med alderdom.

Litt kjip utvikling.

Vurdert til: av 151 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Ella” la igjen en kommentar på et tidligere innlegg som fortjener mer oppmerksomhet. Kjenner du igjen symptombildet så er det kanskje en god grunn for å ta kontakt med legen og be om et par utredninger.

Takk Ella!

Herremin, jeg kjenner meg igjen i mye!

Det startet som 10-åring med allergi mot løk og melk. Alltid smerter. Ingen fant ut av det.
Søvnproblemer, vekt i alle retninger, hodepine, angst, spiseforstyrrelser, hyper, tom for krefter og alltid – alltid – smerter.

Ble kalt hypokonder. Ble sendt til psykiater som etter to møter fant ut at det var de mest bortkasta pengene i historien. Drøssevis av prøver ble tatt men ikke satt i sammenheng.
Joda, jeg hadde tette og krøllete bihuler. Det forklarte hodepinen. Som veldig ung fant jeg min mor i koma, det forklarte angsten og mageproblemene. Psykiske problemer forklarte dette og alt det andre. Fikk beskjed om å godta dette.

Først som 30-åring fikk jeg diagnosen diabetes 2. Fikk kjeft av legen for å ha testet blodsukkeret på egenhånd. Fikk medisiner jeg ikke tålte for jeg hadde jo ikke diabetes 2 (og pillene inneholdt gluten). Diabetesen forklarte nå alle de rare anfallene mine og at jeg ofte var litt “utenfor” og snakket sakte – eller var overstressa og rødma og forandra humør.

Ny lege ett år etter: diagnosen omgjort til type 1 og obligatorisk blodprøve for cøliaki ble tatt.
What do you know, positiv! Legen ringte meg med en gang han fikk resultatet og nærmest gratulerte meg:-)

Etter over 20 år med konstante smerter, vekta flytta seg mellom 43 og 80 kilo flere ganger og 5 spontanaborter/missed abortions kom jeg endelig til en lege som satte opp en liste over alt jeg hadde å si. Og satte det i system.

Jeg ble sykmeldt. Lenge. Offisielt “utbrent”. Sjefen ble oppringt av nevnte lege og begynte å ta hensyn.

Å få diagnosene diabetes 1 og cøliaki (pluss høyt stoffskifte) har endret livet mitt.
Etter to år på glutenfri kost er de fleste dager smertefrie. Jeg spiser mer variert nå enn jeg noengang har gjort og nyter de gode dagene. Nå vet jeg at om jeg har en dårlig dag så kommer det en god dag om ikke lenge og da gleder jeg meg til den. Forbedret livskvalitet på flere hundre prosent er verdt det meste.

Nekta hele tida å tro at jeg var hypokonder.
Du kjenner igjen vondt når du har det.
Er glad jeg sto på selv om det tok lang tid.

Over 20 år.

Mitt største håp er at de som kommer etter meg med lignende historier får hjelp mye raskere.

Vurdert til: av 146 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For noen år siden bestemte jeg meg for å forsøke å endre kosten til gluten- og melkefri. Både for meg selv, og for et barn med blant annet hyperaktivitetsproblemer. I ettertid angrer jeg kun på én ting, og det er at jeg ikke forsøkte dette tidligere.

Den største utfordringen i starten var å lære å tenke nytt. Hva erstatter man brødskive med gulost med. Hva drikker man. Hva lager man til middag. Hva med kaker. Snacks. Turmat. Hvor er gluten-fellene og hva må man være obs på skal det fungere som forespeilet..

I dag er dette ren rutine. Gjennom prøving og feiling og prøving igjen lages lages nå maten fra grunnen av i en hei dundrande fart, og innkjøp på butikken er ren rutine. Mange detaljer har kommet på plass takket være god hjelp fra et medlem i NPIF som jeg kunne ringe hver eneste gang jeg lurte på noe. Det kalles likemannsarbeid og er en utrolig god støttefunksjon for nye medlemmer. Mange tips og råd har også kommet fra engasjerte medlemmer på NPIFs epostliste, og det er ikke ukebladtips som går ut på den listen. Det er leger, ernæringsfysiologer og svært erfarne og oppdaterte medlemmer som svarer når de har tid og anledning. NPIF har i grunn vært en utrolig god støtte å ha i bakhånd frem til alt ble rutine og selvfølgeligheter, og fortsatt, som en kilde til ny informasjon om kostholdsforskning (og morsomme og interessante historier om andres erfaringer) som dukker opp i medlemsbladene de sender ut.  

Nå ser jeg NPIF holder matlagingskurs i Oslo for andre som ønsker å endre kosten. De har hanket inn Monica Holand som kursleder, og når jeg så det ble jeg litt sur fordi jeg ikke har mulighet til å gå. Holand kan nemlig dette med å lage næringsrik og god og lettvint mat uten melk og gluten.
Senere i høst sier ryktene at NPIF skal holde kurs i baking, både nyttebakst og søtbakst til jul. Dette er gratiskurs for medlemmer, og medlem blir du for bare 300,- i året. Hvor mange matlagingskurs får man for 300,- andre steder? (Kursene til Holand starter vanligvis fra 550,-). Og hvor mange medlemsforum har leger og ernæringsfysiologer som svarer utrettelig på alt man lurer på som amatør? Ikke så mange. Så til å være en liten organsisasjon blant mange store organisasjoner imponerer NPIF med engasjement og kompetanse og medlemstilbud.

Lyst å snuse på endring av kosten? Lyst å ha en støtte i ryggen når du forsøker?
Meld deg inn i NPIF og bli med på matlagingskurs da vel :-)

Bli med på inspirerende matlagingskurs!
Velkommen til matlagingskurs og sosialt samvær lørdag den 5. september, klokken 12.00.

Mat uten gluten, hvete, sukker og melk. Vet du hvor spennende det kan være å lage slik mat? Det er morsomt å lage mat, men enda mer givende å finne på gode og morsomme ting som man kan lage, tåle, og spise med god samvittighet. Og så får man gleden av å dele maten med andre som setter pris på det også. Kun fantasien setter grensene! Og entusiasmen smitter.
 
Kursleder er Monica Holand, Ernæringsterapeut CET MNNL og Naturopat NAN MNNL

 – Vi bruker to timer til å lage masse god mat, og så setter vi oss ned til et koselig, smakfullt og mettende måltid. Det er god tid etterpå til sosialt samvær med likesinnede mens maten fordøyes.

Flere av oppskriftene hentes fra kokebøkene Naturlig & næringsrik Morsom mat for store og små, og Naturlig & næringsrik Hurtigmat, mens resten er nyoppdiktede. Holand lager sjelden den samme retten to ganger.

– Vi skal lage en frukt og grønnsaksdrikk som stimulerer fordøyelsen, middag med brød til, og noe godt til dessert, sammen med te/kaffe. Har du ikke smakt Monicamat før, vil du oppleve mat på en ny måte. Brød er ikke ‘brød’ som du kjenner det fra før. Og dessert er ikke ‘dessert’ som du må passe deg for, ei heller kjedelige fruktsalater, sier Holand.

Velkommen til en smaksrik og morsom dag!

Kurssted er Bøler Flerbrukshall (Er ved/en del av Bøler skole).

For påmelding, kontakt: Vibeke Roksvåg, telefon 95 94 24 87.
Kurset er åpent for alle medlemmer i NPIF uansett lokallagstilknytning.

Vurdert til: av 180 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På et relativt bra forum for glutenintoleranse (nb. engelsk) tipset de om en ganske omfattende oversikt over ting og tang - kjekt å ha lest – om ja, gjett: glutenintoleranse. Informasjonen er ikke utarbeidet av medisinsk personell, men gir gode svar på slikt mange lurer på når temaet er oppe.

Og apropos informasjon fra medisinsk personell anbefales denne artikkelen i Scientific American Magazine; Celiac Disease Insights: Clues to Solving Autoimmunity.

Artikkelen er skrevet av Alessio Fasano, som regnes som en av toppforskerne innen cøliakiforskning.

Gidder du ikke lese artikkelen er hovedpunktene (min uber-subjektive tolkning) omtrent slik:

1) Cøliaki er underdiagnostisert. Fasano var med på å avdekke at sykdommen nå er ganske vanlig. 1 av 133 har cøliaki, mot 1 av 1000 (mener det var noe slik) som helsevesenet mente tidligere.
At hvete er utløsende og vedlikeholdende faktor og forutsetning for sykdommen cøliaki fant man først ut etter 2. verdenskrig (pga mangel på hvete). Alle rare symptomer og dødsfall knyttet til hvete ble før dette tolket som andre sykdommer,  eller ble sett på som en mystisk sykdom, med ukjent [eller psykisk?] årsak.

2) Leaky gut, som i utgangspunktet er et begrep brukt av “alternativbransjen”, eksisterer som fenomen. Leaky gut er slang-betegnelsen på en tarmbarriere som er mer permeabel enn normalt – med andre ord slipper tarmen inn større og flere molekyler fra tarminnholdet til blodbanen enn den skal.
Årsak til at tarmen blir mer permeabel er (i denne sammenhengen) et stoff som kalles Zonulin. Zonulin-produksjon = mer permeabel tarm. Gjett hva som utløser produksjon av Zonulin i tarmen? Jo hvete.
Fasano oppdaget zonulin i sin tid (ikke for så mange år siden).

3) Leaky gut som fenomen finner forskerene igjen i nær sagt alle autoimmune sykdommer. Fasano har vært med på å sjekke pasienter med autoimmune sykdommer for permeabel tarm.
Fasano formidler at hvete høyst sannsynlig er involvert i utvikling av autoimmune sykdommer, siden hvete (gluten) stimulerer kroppens produksjon av Zonulin, og gir tarmforhold man finner igjen i disse sykdommene. Bakterielle forhold er også involvert her, både som potensiell utløser av cøliaki og som medvirkende faktor i utvikling andre autoimmune sykdommer. Dårlig tarm + dårlige bakterier = dårlig helse.
Fasano mumler noe om nye strategiske behandlingsmetoder innen autoimmune sykdommer pga denne kunnskapen om hvete og Leaky gut. Probiotika nevnes. Glutenfri kost nevnes, men nevnes bare tydelig som behandling for cøliakiere. Det er jo så vanskelig å leve glutenfritt. Forsinket inntrodusering av hvete til barn er et relevant aspekt her. Det kan se ut som om man bør vente en god stund med gluten til spebarn som er disponert for autoimmunitetssykdommer: Og dette er motstridende til dagens råd om å introdusere hvete til spebarn mens de ammes.

Og et ganske relevant punkt…
4) Fasano holder på å utvikle en medisin som skal forhindre at tarmen produserer Zonulin når man spiser hvete. Det kan forhindre Leaky gut som underliggende problem både for cøliakiere og for alle andre autoimmune sykdommer.

Fungerer denne medisinen som han håper på vil han bli rik.

Det er uansett en god artikkel med mye god informasjon. Les og kos deg om temaet interesserer, men gjør det på en regnværsdag. Er det sol ute, så prioriter den. Det kan nemlig godt være tarmen din setter pris på det.
 :-)

Vurdert til: av 190 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du verden.

5 ernæringsfysiologer fra Tine meierier har startet en blogg der de snakker “fritt” om sunt kosthold og livsstil. Sunnhet.wordpress.com er adressen intet mindre. De kaller seg for Sunnhetsbloggen. Her er det ikke rom for tvil om hvilket budskap de ønsker å bli assosieret med.

Velkommen på nett Tine damer.
Jeg må si det er imponerende. Bruke fritiden sin til å blogge om slikt de jobber med på dagtid. Til befolkningens beste, i opplysningsiver og genuin omsorg for at alle skal få gode kostholdsråd. Sammensveiset ernæringsgjeng på arbeidsplassen må de også være disse damene, siden de starter felles bloggeprosjekt på fritiden.

Det er utrykkelig presisert at de uttaler seg på bloggen som privatpersoner, slik at ingen skal mistenke at de taler Tines sak. Det ville nemlig vært dumt om de gjorde det. Tine er nemlig underlagt markedførinsregelverk. Ganske strenge markedsføringsregler faktisk.

Men de er stolte av arbeidsplassen sin disse Tine damene. De benytter nemlig Tines logo på bloggen, og skal vi se.. linker til organisasjoner som er koblet til Tine.  Melk.no – Nøkkelhullet, Olympiatoppen, og selvfølgelig til Tine BA. Fint. Det er bra å være lojal til lønnsutbetaleren og fint å være stolt av sin arbeidsgiver. Og flott at de er nøye med å presisere at det er heeeeeelt privat, og at de snakker heeeeeeeeelt fritt.

Som privatpersoner svinser nå de Tine-ansatte (på dagtid), bloggeglade (på kveldstid) ernæringsutdannede damene rundt i media og gjør seg synlige. Og synlige blir de når de får Twingly til å legge inn blogg-innlegget sitt, det innlegget der de kommenterer denne artikkelen fra VG der arbeidet til European Food Safety Authority (EFSA) blir omtalt. 

Og her blir det litt interessant å lese hva Tine damene mener. EFSA går nemlig nå gjennom helsepåstander brukt av matprodusentene, og mange helsepåstander faller til jorden som udokumenterte i prosessen.

<Det finnes regler for hva man kan si om hvordan mat påvirker helsen. Heldigvis.> hevder Tine-damene.  Ja heldigvis, tenker du kanskje også. Men hey.. Tine-damene har ikke rett. Det fins faktisk ikke regler for hva man kan si om hvordan mat påvirker helsen. Det er fritt frem å si hva man vil. Som privatperson. I en blogg. Det er bare integritet og kompetanse som setter grenser for hva man kan påstå i en blogg om hvordan mat påvirker helsen. 

Det er bare hva produsentene av produktet lover, eller gir inntrykk av, at produktet tilfører av helsefremmende egenskaper som er regulert. Det Tine norske meierier ikke kan hevde, det kan altså Tine ansatte fritt gjøre på fritiden sin. Som privatpersoner i blogger.

Nuvel. Tilbake til EFSA-artikkelen i VG. 

Tine-damene er kjempefornøyde med at EFSA gjennomgår helsepåstander til matprodusentene – slik at – sitat: “sleipe produsenter ikke lenger for lov å selge sjokoladepålegg med lovnad om høyt innhold av riboflavin etc.etc”

Og DER fikk jeg meg en god latter.
Tine-damene glemmer nemlig å nevne at dette er nøyaktige den metoden Tine meierier bruker for å markedsføre sine produkter med.

“Sleipe produsenter” som karakteristikk får stå for Tine damenes regning, men jeg er tildels enig. Det er mye sleip markedsføring der det er mye penger å hente.

Tror jeg Tine damenes private blogginitiativ tilfører samfunnet objektiv, interessant og god informasjon om sunnhet og ernæring?

Not.

For å være helt nøyaktig: Absolutt overhode ikke i det hele tatt.

Liten oppdatering:
Etter at dette innlegget her ble linket opp til VG-artikkelen har Tine damene skrevet et nytt blogginnlegg – som de nå linker opp til VG i stedenfor.

Det opprinnelige innlegget til Tine damene som jeg skriver om her, “EU-tull om sunn mat“, er altså ikke lenger koblet til VG-artikkelen. 

I forretningsverdnen tror jeg slikt kalles dynamisk og markedstilpasset informasjon.
Eller no slikt..

Vurdert til: av 223 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dr. Davis har et søtt lite innlegg om logiske slutninger innen kostholdsveiledning.

Han vet mye om melmat i kosten og hva det gjør med helsen.
Mel, og spesiellt hvete, øker apetitten, gjør folk fete, øker blodsukkerverdiene, fremmer diabetes, får triglyseridverdien til å stige i taket, og øker flere blodverdier som viser betennelse i kroppen.
Han vet det, for han følger opp pasientene sine før og etter kostomleggelse.

Det gjør ingenting at mannen er hjertespesialist.

Han peker på at logikken til ernæringsrådgivere ofte er som følgende:

Hvitt mel er ikke spesiellt bra for helsen. Grovt mel er litt mindre dårlig enn hvitt mel. Derfor er mye grovt mel bra for helsen.

Hørt det før? Tatt ex.phil?
Finn feilen.

Jeg sjekket raskt hvordan kostholdsråd blir utrykt av “ernæringsrådgiverene” i media og fant slik logikk i nesten alle sammen.

Her er ett eksempel:
Hvitt mel er næringsfattig og inneholder lite av godsaker som fiber, B-vitaminer og antioksidanter. Sørg for at halvparten av brød- og kornproduktene du spiser hver dag er av den grove typen.
http://www.kk.no/512204/mat-som-gjor-magen-flat

Bah..

Vurdert til: av 210 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vet ikke hvor nyttig det egentlig er, men dette er altså et forsøk på å få presentert bloggen på Bloggurat.
Om dette forsøket virker er en helt annen sak. Hm. Oppdatering:
Det virket ikke.

Mer oppdatering etter et par dager:
Nå virker det.
Hatten av for Bloggurat-support! De sjekket litt og fant ut at VGB endrer rss-feeden fra http://24022.vgb.no/feed/ till http://24022.vgb.no/?feed=rss2 uten å sende videre den gamle adressen. Slike forklaringer er kryptisk for meg, men Bloggurat fikset på ett eller annet i allefall. På sin side av nettet.
Er dette noe VGB bør titte på for andre blogger her inne som vil registrere seg på Bloggurat også, eller er det et problem kun for denne bloggen? I don´t know, just asking :-)

Vurdert til: av 188 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

<Du må da ha et ekstremt ensidig kosthold?> - var det en som sa når han hørte at jeg hverken spiste melkeprodukter eller hveteprodukter. Han som spurte er litt over 40 år. En høyst oppegående og reflektert fyr. Akademiker og semi-helsefreak.

Men i stedenfor å ramse opp hva jeg spiser, spurte jeg om hva han spiste. For han selv mente han spiste både sunt og variert.

Kort oppsumert spiser han omtrent slik:
Grovt brød med ost eller leverpostei til frokost og lunsj. Noen ganger makrell i tomat. Lettmelk til drikke. Han trener, så han drikker en god del melk. Pasta, pizza og fiskepinner er hverdagskost (barn i huset). Taco og pannekaker minst en gang i uka. Middagsvalg har variert opp gjennom årene, men alt er stort sett slikt man kan finne på en normal dagligvare. Halvfabrikata er standar. Yougurt er stort sett med i handlekurven, og han bruker en del frossengrønsaksposer og frukt. Epler, bananer, kiwi og druer. Og brus og godteri (og øl).

Helt normalt kosthold med andre ord.

Han kan derfor se tilbake på et liv, rundt regnet 15 000 dager, der basiskosten hver eneste av dag har bestått av hvete og melkeprodukter .

Har han migrene, reflux og leddsmerter? Jepp. Men det blir en avsporing.

Variasjonen i kosten hans består altså av tilleggsprodukter til melk og hvete, men når han fikk tenkt seg om var det ofte tilleggsprodukter som hadde tilsatt hvete eller melk. Ta en titt på ingredienslisten til feks fiskeboller så skjønner du hva vi snakket om.

Er 15 000 dager med kumelk og hvete som basiskost et liv med variert kosthold?
Neppe. Det kvalifiserer vel i grunn til status “ekstremt ensidig”, eller hva?

Jeg så det faktisk ikke før. Jeg tenkte ikke over det et sekund. Jeg varierte med spagetti og makaroni og mellom linfrøbrød og grovkneip. Og så på det som variasjon. Variasjon av hvete.
Yougurt med eller uten musli, med smak av bær eller frukt. Brunost eller gulost. Lettmelk eller sjokomelk. Variasjoner av kumelk. 

Og opp med hånden de som har flest middager i en uke, der de ikke har benyttet halvfabrikata der det i en eller annen form er tilsatt melk eller hvete.

Alle spiser selvfølgelig hva de vil, men å kalle dagens norske “normalkost” for variert? 
Det går i kumelk og hvete – kumelk og hvete. Hver eneste dag.
Kan det norske kostholdet med melk og hvete forsvares med at det er sunt?
Tja. Kanskje. Sikkert. Neppe. Det kommer ann på.
 
Men variert? Nei. Definitivt ikke.

Og i fall du lurer. Jeg spiser selvfølgelig alt annet. Alt unntatt det som er laget av kumelk og hvete. Og NÅ spiser jeg faktisk variert.

Hvor variert spiser du? :-)

Vurdert til: av 167 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De fleste barn med forsinket taleutvikling er bare litt sent ute i forhold til gjenomsnittet, og helt innenfor “normalen”. Men ca 25% av barna med forsinket taleutvikling/taleproblemer vil slite med problemet gjennom oppveksten. Tale apraksi er koblet til både Downs syndrom, autisme og en del nevrologiske sykdommer.

Science Daily skriver om en liten studie på barn med disse problemene og omtaler funnene som et “landemerke”. Forskerene mener at symptomene på tale apraksi kan være, i allefall for en gruppe barn, del av en større multifaktoriell, neurologisk syndrom, som inkluderer matallergier/glutenintoleranse og malabsorbsjon. 

“The data clearly demonstrated a common cluster of allergy, apraxia and malabsorption, along with low muscle tone, poor coordination and sensory integration abnormalities. In addition, Dr. Morris was able to gather laboratory analyses in 26 of the children, which revealed low carnitine levels, abnormal celiac panels, gluten sensitivity, and vitamin D deficiency among others“

“Many of the nutritional deficiencies like low carnitine, zinc and vitamin D are easily treated. By not addressing the nutritional deficiencies, the child will continue to suffer from significant medical consequences of those deficiencies.“

Vurdert til: av 170 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er Brit.

Brit er en voksen dame. Hun har et langt og ansvarsfullt yrkesliv bak seg. Et yrkesliv som garantert inkluderer en god del stress. Du vet damer og yrkesliv og det å forsøke å strekke til. Stress. 

Så blir hun dårlig. Får mage- og tarmplager og øvre luftveissymptomer som vedvarer under et opphold i utlandet. Mer stress hva? Typisk IBS.

Etter hjemkomsten får hun merkelige tilfeller av hukommelsessvikt. Hun blir undersøkt av leger, men de finner ingen ting. Litt søvn gjør at hun føler seg bedre. Helt klart stress, utbrenthet og mulig ME. Nå begynner hun å koste penger for samfunnet også. Utredning koster penger.  

Hun seg ikke helt frisk, og hun står på. Hun blir lagt inn flere ganger på sykehus. Uten at legene finner noe som helst. Damen er frisk som bare det. Åpenbart er dette psykisk. “Psykisk” kan forklare alt egentlig. “Psykisk” kan forklare alle mulige tilstander, så nå bør hun snart innse at hun bør gi seg.

Hun sliter. Våkner om natten med følelsen av å ikke kunne røre seg, og med følelsen av å ikke kunne puste. Vi snakker helseangst her nå, hva? Depresjon, angst, utbrenthet eller ME. Jeg holder en knapp på ME. Slike symptomer som Brit har er gjengangere ser jeg på ymse blogger som omtaler hvordan det er å ha ME.

ME er kanskje en fornuftig diagnose for samfunnet å sette på slike som Brit. Britt har nemlig ikke tydelige tegn på depresjon, men er alikevel frisk, men med sykdomstegn. ME er en diagnose som fører til at legene kan slutte å utrede, og slike diagnoser gjør at pasienten får beskjed om at det er veldig klokt å gå til en psykolog og snakke om tilværelsen og hvorfor hun reagerer på livet med sykdomstegn. Du vet. Det er lurt å lære seg å takle det at man ikke alltid er på topp. At alder tynger, at selv den beste kan møte veggen. Slike samtaler der man skal erkjenne at det er lurt å senke kravene til seg selv. At det er lurt å erkjenne at livet kan være litt tungt i ny og ne. Slike samtaler der man erkjenner at man må lære seg å tenke litt anderledes, også vil kroppen slappe av og symptomene kanskje bli redusert.  

Her er forøvrig hvordan det gikk med Brit. Fortalt av Brit selv: (mer…)

Vurdert til: av 212 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det heter seg at vi har ernært oss på brød i tusenvis av år, og at hvete er blant de eldste “kulturvekster” vi kjenner til. Altså et korn vi har benyttet i kosten siden steinalderen.

Men tar man en titt på den første kostundersøkelsen som er gjort her i landet ser virkeligheten litt anderledes ut enn man kan få inntrykk av.  Undersøkelsen er fra 1880-årene og tar for seg hverdagsmat i store deler av landet.  Ser du hvete nevnt som en vesentlig kilde i hverdagskosten i den undersøkelsen?

Nei. Hvete er bare nevnt sporadisk:  

“Efter frokosten arbeides til kl. 8, da holdes »dugur« med melkevelling af samsigtet byg, hvede eller ogsaa skred havremel ”
“Søndags middag almindelig grød af melk og risengryn eller hvedemel”
“Bygmel til grød om sommeren. Grynmel eller risengryn og hvedemel til melkegrød om vinteren“

Ut over det oppgis havre, bygg og rug som hovedkornkilder til grøten, kaker, flattbrød og brød:

“Som brød bruges ovnsbrød bagt af rugmel; til grød finsigtet bygmel.”
“Brødet bages af rugmel. Til grøden anvendes bygmel”
“Brødet er næsten udelukkende fladbrød fornemmelig baget af havre, tildels i den senere tid blandet med rug. Grøden ialmindelighed af blandkorn. Hvor man avler nok byg, eller hvor man må kjøbe korn, benyttes byg til grød.”
“Som brød bruges ovnsbrød bagt af rugmel; til grød finsigtet bygmel.” og “Af brød bruges ovnsbrød, vaffel, fladkager og lefse; ovnsbrødet bages af rug- og bygmel, lefse af byg- og ertemel, fladkager af bygmel og tildels poteter, fladbrød af havremel.”
osv.. 

 Hvete var dyrt, vanskelig å dyrke mange steder her i landet slik at kornet i stor grad måtte importeres, og – et viktig poeng. Hveten var også av en annen type enn den vi spiser i dag.

De funnene som er gjort funn av hvete hos de aller første jordbrukssamfunnene i østen og rundt middelhavet, og den hveten som opprinnelig ble spredt over hele europa, asia og amerika ut over middelalderen - Det var i stor grad Einkorn og Emmer-hvete, og tildels det vi kaller spelt. Også omtalt som urhvete.

Proteinstrukturen i Einkorn og Emmer er anderledes enn i dagens “brødhvete”, og noen forsker på om disse to hvetesortene kan være egnet for glutenintolerante. Spelt-kornet hører også inn under begrepet ur-hvete, og var tildels den hvetesorten som ble mest benyttet i nord hos oss.
Spelt, uvisst av vilken årsak, ser ut til å være mer gunstig for tarmen for mange, enn dagens nye hvetesorter. Spelt inneholder mye hveteproteiner (gluteniner) og er ikke anbefalt for glutenintolerante/cøliakiere, men det er langt mer i hvete som kan være skadelig enn bare proteinene. Spelt kan altså ha noe mindre av de andre skadelige egenskapene. “Brødhvete”, forløperen til dagens mangfold av hvetekorn var ikke i særlig bruk i det tidligste landbruker, og ble først populært når dyrkingsmetodene ble bedre. 

De siste årene har landbruksforskere odlet fram uhorvelig mange nye hvetesorter, og da i stor grad hvetesorter med svært høyt gluteninnhold. Det er glutenproteinet som gir hvete de “gode” bakeegenskapene, så jo mer, jo bedre for bakeren. Gluten er nemlig bra for konsistensens skyld. Og vi vil ha høye, luftige bakevarer som ikke smuldrer. Bakeren vil tjene penger. Noen tilsetter til og med ekstra ren gluten i bakevarene. Det gjør bakeprosessen kjappere.

Parallelt har vi redusert betraktelig på inntaket av bygg, rug og havre. Både bygg og rug består av glutenproteiner, men i langt mindre grad enn hvete. Havre inneholder ikke glutenproteiner i det hele tatt. Vi har også endret fremstillingsmetodene fra oldtidens kvernemetoder som gjorde at man brukte hele kornets innhold til matlaging, til dagens hypermoderne finmaling, og utskillelse av kornets forskjellige bestanddeler, der matlaging nå i stor grad består av å bruke bare enkeltkomponenter fra kornet og lage matprodukter med helt annen fordeling av kornets innhold enn kornet består av i utgangspunktet. Vi bruker også nå bare gjær i fremstillingen av bakevarer, mot tidligere “ingenting”. Man kjente til gjærsopp i oldtiden også, men det var ikke vanlig å kjøpe seg en pakke tørrgjær i middelaldren.  Man brukte heller surdeigsteknikker, som er en teknikk der man bruker deigklumper med bakterier som blant annet bryter ned proteinstrukturene før deigen ble til brød og spist. Tidligere spiste man ferdig fordøyde proteiner med andre ord. Brød med langt ferre proteinsekvenser som kan skade tarmen.

For tarmen og kroppen forøvrig, betyr mer gluten i kosten mer problemer. Problemer som ser ut til å ramme de aller fleste.
Svært alvorlige problemer for mange – skal man tro de siste årenes varsel om at cøliaki og glutenintoleranse.  Sykdommer relatert til at inntaket av glutenproteinet i kosten øker og øker og øker. Siste prognose er at cøliaki er 4 ganger mer vanlig nå enn for litt over 50 år siden.

Hvorfor skrive et blogginnlegg om et tema som kjeder vettet av de fleste?

Vel, et av de svarene jeg har hørt psykologer og leger oppgir når de skal “mene noe” om dagens kosthold, og da i forhold til brød og gluten og utvikling av sykdommer de siste hundre årene er:
“Vi har jo alltid spist brød, så brød er neppe sterk medvirkende årsak til utvikling av sykdommer vi ser mer og mer av i dag“.

Men det var altså helt andre typer brød og brødmat vi spiste tidligere, laget av mel fra andre typer korn, eller andre typer hvetekorn, med langt mindre glutenproteiner i.  
I realiteten spiser nå de fleste enormt mye mer gluten enn man noen sinne har gjort tidligere.
Enormt mye mer.

Og det syns jeg er et viktig poeng å få frem.

Vurdert til: av 177 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er noen interessante små studier som viser at cøliakiere responderer dårlig på Hepatitt B vaksine. Tidligere studier peker også på at de som responderer dårlig på denne vaksinen ser ut til å ha felles genetiske disposisjoner.  Genetikk som kobles til både cøliaki og forøvrig diabetes I.

Er diabetes 1 og glutenintoleranse (uten cøliaki) under forskningslupen? Ja. Cøliaki og diabetes er sterkt koblet sammen. Faktisk så sterkt at diabetikere med den autoimmune varianten skal sjekkes jevnlig for utvikling av cøliaki. Og det er forskning på om glutenproteinet også står bak utviklingen av diabetes 1.  
[Interestingly, recent data suggest that gliadin is also involved in the pathogenesis of T1D]. Gliadin er et glutenprotein. Men diabetikere får ikke beskjed om å endre kosten til glutenfri, det gjør bare cøliakiere.

Det interessante er egentlig at det er glutenproteinet som direkte forhindrer at kroppen danner antistoffer. Når cøliakiere spiser gluten sliter altså kroppen med å gi god immunrespons på vaksinen, men når cøliakiere ikke spiser gluten, ja da dannes antistoffer slik det skal. Det å ikke respondere på hepatitt B vaksine kan faktisk være et tegn på cøliaki. Men det er altså ikke genene i seg selv som ser ut til å forhindre antistoffdannelse hos disponerte. Det er tilstedeværelse av glutenproteinet. Hos disponerte personer.

Hva er det egentlig hveteproteinet gjør med immunsystemet og responsen hos disponerte personer? Det vet man ikke. Men det er åpenbart at med proteinet tilstede i kroppen skjer det noe med immunsystemet hos cøliakiere. Hva gluten gjør i immunsystemet til de andre med genetisk disposisjon for dårlig respons på vaksinen vet vi ikke. De blir aldri satt på glutenfri kost. Det er uhørt. Enn så lenge.   

Gjør glutenproteinet noe med immunrespons på virus hos andre med glutenintoleranse også? Slik glutenintoleranse som måles med feks. anti-gliadin prøver. Slik intoleranse som ikke er tegn på cøliaki, men på annen intoleransereaksjon på hveteproteinene. Og jeg tenker ikke nødvendigvis på hva hveteproteinet gjør i forhold til vaksine-immunresponsen, men også på ordinære virusinfeksjoner?

Tja. Mer forskning på glutenproteinets immunregulerende egenskaper hadde vært fint.

Vurdert til: av 173 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Barn av mødre med autoimmune sykdommer som diabetes type 1, rheumatoid arthritis og cøliaki [glutenintoleranse] har opp til tre ganger større risiko for autisme.

Selv om assosiasjonen mellom autisme og mødre med diabetes 1 og reumatiske er funnet i tidligere studier er dette den første studien som finner en kobling mellom autisme hos barn og cøliaki hos mor.

“This finding reinforces the suggestion that autoimmune processes are connected somehow with the cause of autism and autism spectrum disorder,” said researcher William W. Eaton, chairman of the Department of Mental Health at the Bloomberg School of Public Health at Johns Hopkins University. “This finding is on the pathway of finding the cause of autism.”

http://www.bio-medicine.org/medicine-news-1/Autism-May-Be-Linked-to-Moms-Autoimmune-Disease-50779-1/

Så gjenstår det å se om koblingen blir sterkere om de også sjekker gluten- og kaseinintoleranse, samt bakteriefloraen hos mor.

Vurdert til: av 198 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Man kan bare spekulere i hva foreldrene til den 5 år gamle autistiske gutten følte den dagen han ble utredet for mageproblemer.  Legene mente nemlig at han også led av cøliaki. Cøliaki er intoleranse mot gluten. Et protein i hvete, rug og bygg-korn.

Tror du de tenkte “uff, dette er skrekkelig dumt. Hva skal vi gi ham å spise? Han som er så småspist fra før.“?

Vel, ikke vet jeg hva de tenkte, men jeg kan forestille meg at de er lykkelige i dag for at legene landet på den diagnosen.

Symptomene på autisme ble nemlig progressivt redusert med glutenfri kost.
Mageproblemene forsvant også for den saks skyld.

 Har vi noe å lære her?

Celiac Disease Presenting as Autism.

Genuis SJ, Bouchard TP.
University of Alberta, Edmonton, Alberta, Canada.

Gluten-restricted diets have become increasingly popular among parents seeking treatment for children diagnosed with autism. Some of the reported response to celiac diets in children with autism may be related to amelioration of nutritional deficiency resulting from undiagnosed gluten sensitivity and consequent malabsorption. A case is presented of a 5-year-old boy diagnosed with severe autism at a specialty clinic for autistic spectrum disorders. After initial investigation suggested underlying celiac disease and varied nutrient deficiencies, a gluten-free diet was instituted along with dietary and supplemental measures to secure nutritional sufficiency. The patient’s gastrointestinal symptoms rapidly resolved, and signs and symptoms suggestive of autism progressively abated. This case is an example of a common malabsorption syndrome associated with central nervous system dysfunction and suggests that in some contexts, nutritional deficiency may be a determinant of developmental delay. It is recommended that all children with neurodevelopmental problems be assessed for nutritional deficiency and malabsorption syndromes.

PMID: 19564647 June 2009

Vurdert til: av 187 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag står det en artikkel i Nettavisen man bare må bli glad av, hva?

Stiftelsen San Patrignano i Italia tilbyr gratis opphold for narkomane, også norske, som ønsker å få hjelp til å bli rusfrie. De har en imponerende suksee i å forhindre tilbakefall. 70% av de som har deltatt forblir rusfrie!

San Patrignano krever bare at de som melder seg inn i samfunnet virkelig ønsker å slutte med narkotika, og gjøre radikale endringer i livet. De som får bli med, må flytte til Italia, bo i en landsby sammen med andre narkomane og de får jobb.

Det ser nemlig ut som om de finansierer “driften” av landsbyen gjennom ordinært arbeid – altså produksjon og salg av vin, mat og drift av stall, kennel etc.

Det som ikke står i Nettavisen er at man faktisk kan støtte dette initiativet gjennom å bestille San Patrignanos vin på vinmonopolet!

Enn så lenge bare som bestillingsvare, men bestillingsvare er jo enkle greier. For en liten sum leverer de vinen på døren i tillegg. Hvordan vinen smaker vet jeg ikke, men de får god omtale. 

Så hva venter du på? At norske myndigheter skal etablere samme type behandling? Vel. Det kan ta vinter og votter. Du kan faktisk gjøre noe nå. Kjøp deg rett og slett en vin med mening. Kjøp gjerne en vin med mening til en hyggelig venn også når du først er i gang.  

Og kjenner du noen som trenger hjelp til å komme seg ut av rustilværelsen kan du jo også tipse de om muligheten på landsbygda i Italia?

Vurdert til: av 187 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Helsereformen har et forebyggingsaspekt.

RISIKOGRUPPER. Overvektige som røyker, drikker og spiser usunt kan vente seg mer oppmerksomhet fra fastlege og det kommunale helseapparatet. Vektleggingen av bedre forebygging skal på sikt gi bedre – og tidligere – oppfølging som skal gjøre sykehusopphold unødvendig. Billigere og bedre, mener helseministeren

Men så er spørsmålet.. hva er egentlig sunt, og hva er usunt? Mange tror disse spørsmålene for lengst er avklart. Men tja.
Der om strides de lærde. Er animalsk fett egentlig farlig? Er 50% karbohydrater (brød, pasta, sukker etc) egentlig å betrakte som sunn hverdagskost?
Selv Helsedirektoratet er litt usikre på retning.

Kanskje bevilge en god slump til forskning også? Tenke litt høyt om hva som egentlig er fakta?
I dag ser det nemlig ut som vi spiser oss syke i den tro at vi forebygger..

Vurdert til: av 200 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Matlei? Lyst å forsøke å legge om kosten? Finner du ikke glutenfrie oppskrifter som frister? Har du lyst å lage spennende sunn mat til barn?
En av de flotteste og inspirerende norske oppskriftsbloggene jeg har funnet der ute er Et liv i balanse… Det er en sånn blogg man bare blir glad av å lese. Og sulten av å lese..

Og jammen dukket det opp oppskrift på hjemmelaget gluten- og melkefri leverpostei og ditto rundstykker på bloggen Opp Ned & Bak Frem! Denne bloggen skal følges :-)

Hos Angelida var det en fristende oppskrift på kjøttboller med Quinoa. Quinoa inneholder alle essensielle aminosyrer, så løp og kjøp.

På bloggen Myk start  (som hverken er en oppskriftsblogg, eller glutenfri blogg – bare utrolig morsom) fant vi en oppskrift på knekkebrød som lett lot seg lage glutenfri. Det må bare må bringes videre, selv om det kalles rapping. Fremgangsmåten er fullt og helt hentet fra  Myk start bloggen, så den eneste forandringen er at vi bruker Jytte, i stedenfor rug, også har vi variert med litt andre frø og blandinger, og det ser ut til å gå helt fint.

Liker du ikke å bake sier du? Helt greitt det. Du kan lage knekkebrød uansett. Jeg vil kalle det røring, smøring og muligens litt klasking. Det går fort, men regn med litt tid i ovnen. Resultatet blir sprøtt godt, for ikke å snakke om hvor imponert folk blir når du spør om de vil smake på hjemmelaget knekkebrød. Denne oppskriften har spredd seg som ild i tørt gress fra sykepleier til sykepleier på intensivavdelingen på Haukeland sykehus. På fritiden gjør de ikke annet nå, enn å røre-klaske-smøre knekkebrød.. Her får du oppskriften, de er selvsagt sunne som rakkern, får ikke dette sving på tarmen din, får ingenting det.

KNEKKEBRØD (modifisert oppskrift - fri for gluten)
4 dl Jytte mel (du kan sikkert bruke annet mel også, som teff, Grovt bokhvetemel, Amaranth)
4 dl glutenfrie havregryn
2 dl solsikkekjerner (eller pinjekjerner, hakkede walnøtter etc)
1 dl linfrø (eller Psyllium/loppefrø)
1 dl sesamfrø (eller hirseflak, boghveteflak)
1 ts salt
7 dl vatn

Rør dette sammen. (Nei, ingen elting) Klask røra/deigen ut på 2 bakeplater. Så går du over med slikkepott og glatter det fint og jevnt helt ut i kantene. Obs! Viktig at det er ganske jevnt. Del opp med pizzahjul før du steker.
Varmluftsovn: 180 grader i 50 min. Begge brett i ovnen.
Vanlig ovn: Begge brett inni ovnen, bytt plass på brettene etter halve tiden. Om de ikke er ferdig etter 50 min, la de stå 15-20 min lengre. Eller lengre. Du ser.
Uansett ovn: Sett døra på gløtt og avkjøl knekkebrødene i ovnen når de er ferdig.
Så er det bare å knase i vei! Med ost [makrell i tomat] eller andre godsaker.
( Jeg tok i tillegg å stødde på litt solsikke og sesamfrø på toppen, jeg liker nemlig frø..)

Har du andre tips til blogger med gluten- og melkefrie oppskrifter? Tips meg gjerne :-)

Vurdert til: av 201 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dag Viljen Poleszynski har en leder i Mat & Helse som jeg syns er verdt å lese..

Norsk psykiatri er lite årsaksrettet
Av: Dag Viljen  Poleszynski 

Den 18. februar 2009 fikk jeg publisert en kronikk i Norges største avis, Aftenposten. Innholdet i det opprinnelige utkastet gjengis nedenfor med kommentarene som fulgte i kjølvannet. Etter min artikkel følger flere leserinnlegg som demonstrerer den samme uvitenhet om behandlingsmulighetene som jeg påpekte i min kronikk. Ingen viste vilje til å sette seg inn i forskningen jeg viser til, men argumentene avfeies som «tull». Vi oppfordrer leserne til selv å vurdere hva som er rett.

Aftenposten-journalist Anne Hafstad intervjuet 8. ds. den pensjonerte legen og psykiateren Olav Per Foss (91), som var medisinstudent under krigen. På begynnelsen av 1950-tallet arbeidet han med psykiatriske pasienter på Dikemark sykehus, og da observerte han at den behandlingen de fikk, stort sett var uten virkning. I ettertid konstaterte han at det vitenskapelige grunnlaget for tiltak som bl.a. sjokkbehandling ikke hadde noe “med vitenskap å gjøre”. Etter vår oppfatning er hovedproblemet i norsk psykiatri at den ikke er årsaksrettet. (mer…)

Vurdert til: av 200 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tine bruker millioner på markedsføring av produktene sine, og siste stunt er å profilere melk med låta til Herman’s Hermits “No milk today”. Ok. Den er fin. Spesiellt hovedsetningen klinger godt i en melkeintolerant persons ører.  Kjendiser er hanket inn med sin tolkning av låta, og Ben Lorentzen har vært sprek nok til å lage en norsk versjon.  Strengt tatt liker jeg den engelske versjonen best, men..
Jeg tok meg den frihet å lage en norsk versjon jeg også, og personlig syns jeg den klinger langt mer optimistisk og realistisk enn Lorenzen´s. 

Så.. lyst å bli sangstjerne, men ikke fullt så glad i melk?
Vel, syng gjerne inn intoleranseversjonen av No milk today – http://www.nomilktoday.no/ Sånn for balansens skyld liksom ;-)

Her er teksten:

Ikke no melk
i morrakaffen min
den har vi kutta ut
og helsa den ble fin

Ikke no melk
et ganske vanlig syn
for meg et bilde på
vi trives bedre nå

Hvem kan forstå
at melken kan bety
at den som drikker den
får hjernen fylt av bry (mer…)

Vurdert til: av 199 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Inne på bloggen SelsiusPlass (en svært god blogg om ME forøvrig) står det nå et innlegg om opprettelse av en ekspertgruppe som skal ta se på det omfattende forskningsmaterialet som er tilgjengelig på fysiske funn hos ME/CFS-rammede. Gruppen har fått navnet European Society for ME. Det første møtet blir avholdt 13. juni i Stavanger.

Det er ingen hvem-som-helst som sitter i denne ekspertgruppen, men fremragende og høyt ansette forskere fra forskjellige land. Blant annet fjorårets nobelprisvinner i medisin, den franske professoren Luc Montagnier. Vår egen professor Ola Didrik Saugstad er også representert.

Her er hjemmesiden for European Society for ME (ESME).

Flere gode norske ME-blogger er Tired of ME og Alva i svingen. Leger som ønsker å holde seg oppdatert på hva som skjer på dette feltet kan faktisk finne svært mye relevant på disse bloggene.
Også har selvfølgelig ME-foreningen god og oppdatert informasjon.

Vurdert til: av 203 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jo, cøliaki.

Og det er ikke bare depresjon, bi-polar lidelse, uforklarlige infertilitetsproblemer som er listet opp i de nye rettningslinjene for cøliakiutredning. Legene skal tilby cøliaki-utredningen ved..

hvilken som helst av de følgende symptomene hos barn og voksne:
-kronisk eller uregelmessig diare
-misstrivsel/problemer med å legge på seg, eller lav vekstkurve (hos barn)
-kronisk eller uforklarlig tarmproblemer, inkludert kvalme og oppkast
-kronisk fatigue/trøtthet (”trett hele tiden”)
-tilbakevendende magesmerter, kramper eller oppblåsthet (distension)
-plutselig eller uforklarlig vekttap
-uforklarlig jernmangelanemi, eller uspesifisert anemi/lav blodprosent 
(Generelle anemisymptomer er tretthet, svimmelhet, nedsatt fysisk yteevne, hjertebank, tungpust, hodepine, øresus)
- autoimmun thyroiditt (Hashimotos)
- dermatitis herpetiformis (kløende, sviende eksem)
- irritabel tarm (IBS, funksjonelle tarmplager, stress-tarm)
- diabetes type I
 
Og der personen har
- foreldre, søsken eller barn med cøliaki

Legene skal vurdere å tilby cøliakiutredning til barn og voksne med følgende sykdom
• addison’s sykdom
• uteblitt menstruasjon (amenorrhoea)
• after (aphthous stomatitis, ovale gulhvite blemmer eller sår i munnhulen)
• autoimmun hepatitt (inflammatorisk leversykdom)
• autoimmun myocarditis (autoimmun betennelse i hjertemuskulatur)
• kronisk ideopatisk thrombocytopenia purpura
• tannemalje defekter (blå flekker og skader tannemaljen)
• depresjon eller bi-polare lidelser
• down’s syndrom
• epilepsi
• ben brudd ved lett påkjenning (low-trauma fracture)
• lymfom (lymphoma)
• metabolsk bensykdom (rakitt (engelsk syke) eller osteomalasi)
• mikroskopisk kolitt (betennelse i tykktarmen)
• vedvarende eller uforklarlig forstoppelse
• vedvarende forhøyde leverenzymverdier med ukjent årsak
• polynevropati
• gjentatte spontanaborter
• lav benmasse
• sarkoidose (sarcoidosis)
• sjögren’s syndrom
• turner syndrom
• uforklarlig håravfall (alopecia)
• uforklarlig barnløshet (primær infertilitet)

Og.. selv om blodprøven(e) som tas er negative (de tas som første steg i utredningsprosessen), oppfordres det til henvisning til tarmspesialist for videre utredning, hvis mistanken om cøliaki er tilstede.
Mistanken om cøliaki bør være tilstede ved disse tilstandene, og 20% av de med cøliaki tester mest sannsynlig negativt på blodprøvene.

Og.. man trenger ikke ha tarmproblemer ved cøliaki. Det er en del av utfordringen ved å avdekke sykdommen.

Det er NICE, National Institute for Health and Clinical Excellence - i England som nå går ut med disse retningslinjene for å avdekke cøliaki. Og det i et land der mennesker med en cøliakidiagnose har krav på gluten-frie produkter på resept! Kost-nyttevurderingen har nemlig vist at det er samfunnsøkonomisk gunstig å foreta utredning ut i fra denne symptom/sykdomslisten, i forhold til å la disse menneskene gå med udiagnostisert cøliaki. Selvfølgelig fordi cøliaki er overhyppig representert parallellt med disse symptomene/sykdommene. Her i Norge har man krav på grunnstønad fra NAV ved cøliakidiagnose.

Bor du her i landet er det sikkert lov å spørre fastlegen din om det er mulig å få en cøliakiutredning, og vise til disse NICE-rettningslinjene om vedkommende undrer seg på hvorfor. Sjansen er nemlig stor for at du ikke tåler gluten (hveteprotein) om du har symptomer/sykdommer som er listet opp.

10 poeng går til England!
12 poeng sendes når de inkluderer utredning for glutenintoleranse uten cøliaki… og inkluderer utredning av schizofrene, ADHD, MS og en del andre autoimmune sykdommer.

Det er forøvrig lov å endre kosten selv og se om det gir positiv effekt. Men det er en del gode grunner til å sjekke om det kan være cøliaki aller først..

Vurdert til: av 202 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende